Klinikksjef for prehospital klinikk og anestesilege, Harald Stordahl. Foto: Pia-Elise Solvik Dahl

Samtidighetskonflikter og frykten for tapte liv på sikt har vært tema rundt ambulansetjenesten i Sortland og Vesterålen den siste uka. Tillitsvalgte, ordførere, regionråd og organisasjoner har på VOL uttrykt misnøye med at det er kuttet én ambulanse i Sortland.

Tirsdag fikk VOL til et telefonintervju med Ambulansesjef Jan-Ove Edvardsen og Klinikksjef for Prehospital klinikk, Harald Stordahl. Tema var ambulansesituasjonen i Vesterålen.

Sist uke sa Jan-Ove Edvardsen, som er Ambulansesjef i Nordlandssykehuset til VOL at de ikke hadde fått rapporter om noen samtidighetskonflikter etter at man gikk over til ny ambulanseplan i Vesterålen. I dag tydeliggjorde han det svaret.

- Jeg sa vi ikke hadde fått noen rapporter om samtidskonflikter fra egne ansatte. Det vi har fått er fire rapporter om avvik fra Sortland Legekontor, sier Edvardsen.

Harald Stordahl legger til.

- Jeg ser det blir stilt spørsmål til om vi mottar avvikene. Det gjør vi og jeg kan love vi tar de på største alvor. Jeg kan også love at vi kommer til å svare på de avvikene som er kommet inn. Når det er sagt så har det ikke vært noen pasienthendelser hvor liv og helse har stått i fare. Det som har vært fokus i de episodene som har vært er at pasientene har måttet vente.

Samtidig vil de to ikke legge skjul på at beredskapen er blitt dårligere i Sortland.

- Vi vil ikke snakke forbi at beredskapen i Sortland er dårligere, men beredskapen slik den er nå er forsvarlig sett for hele Vesterålen. Vårt fokus har vært å øke kompetansen til de ansatte og ikke minst få mindre av den tiden hvor ambulansene står i ro ubrukt i beredskap i løpet av en arbeidsdag.

Stordahl mener dette med samtidighetskonflikter er i et vanskelig geografisk område som det Nordlandssykehusets nedslagsfelt er noe som alltid vil være ei problemstilling.

- Vi hadde den samme problemstillingen før den nye ambulanseplanen trådte i kraft også, sier Stordahl og fortsetter.

- Dette med samtidighetskonflikter er en del av hverdagen når en driver med akuttmedisin. Jeg er selv lege i et helikopter i samme nedslagsfelt. I det vi er ute med helikopter, kan vi ikke ta oppdrag andre plasser. Da må vi stole på AMK at de gjør de rette vurderingene. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg gjør det og at vi per definisjon har en god ambulansetjeneste i Vesterålen.

Både Edvardsen og Stordahl presiserer videre at det ved samtidskonflikter, altså hvor en er ute på ett oppdrag og får varsel om et nytt, så er det AMK-sentralen som avgjør hvilket oppdrag som prioriteres.

- Her har jeg full tillitt til de ansatte i AMK. De er enormt dyktige og de må kategorisere hvilke oppdrag som må prioriteres.

– Dette er gambling med liv og helse på høyt nivå – Dette er gambling med liv og helse på høyt nivå, sier tillitsvalgt i ambulansetjenesten, Yngve Jakobsen, etter to uker med én ambulanse mindre i drift i Vesterålen. - Langt bedre enn andre plasser

Edvardsen mener situasjonen i Sortland er langt bedre enn andre plasser i Nordlandssykehusets nedslagsfelt.

- Vi beklager følgene det får å måtte vente på ambulanse. Når det er sagt så er ambulansesituasjonen i Vesterålen bedre enn mange andre plasser i NLSH, uten at det skal være ei unnskyldning. Vi ser at vi klarer å ta unna de situasjonene som kommer, men det kan skje at folk blir syke samtidig. Da kan det for Sortland sin del være slik at vi må hente ambulanse fra Hadsel og at pasienter må vente, sier han og trekker frem et annet område som eksempel på langt verre responstid ved samtidighetskonflikter.

- I Salten er det slik at nærmeste ressurs kan være en time unna. Vi vet at den nye ambulansesituasjonen er en omstilling for Sortland, men kan forsikre alle om at de ansatte gjør så godt de kan. Vi har veldig kompetente ansatte som kommer så fort de kan.

Måtte kjøre syk far til sykehus da ambulansen var opptatt Sortland-ordfører Tove Mette Bjørkmo har fått flere bekymringsmeldinger etter at Nordlandssykehuset har tatt én av Sortlands ambulanser ut av drift. Én av dem fra en familie på Sortland som mandag måtte kjøre sin syke far selv til sykehus. Roser de ansattes engasjement

- Vi ser at tillitsvalgte og ambulansemedarbeidere på sosiale medier slakter den nye ambulanseplanen og beredskapen. De deler på mange måter det synet ordførere og interesseorganisasjoner har. Hva tenker dere om det signalet det gir og sier ikke det også noe om situasjonen som dere bør ta inn over dere?

- Først og fremst så tolker jeg det at de ansatte uttaler seg som et engasjement for sitt lokalmiljø og for at deres hjemsted skal ha en så god ambulansetjeneste som mulig. Det at engasjementet er stort er bare bra og det vil vi det skal være. Når det er sagt så har vi et styrevedtak å forholde oss til. Vår oppgave er å håndtere det vedtaket slik at beredskapen blir så lite skadelidende som mulig, sier Edvardsen.

Stordahl på sin side innrømmer at han gjerne skulle hatt mer penger til ambulanse.

- Vi skulle gjerne hatt mer penger til flere og bedre bemannede ambulanser. Vi har imidlertid en pengepott å forholde oss til. Det er en vanskelig jobb å få beredskapen så god som mulig med de ressursene vi har, men det er det vi har å forholde oss til. Slik det er nå smører vi så tynt utover denne vanskelige geografien som mulig for å få en best mulig beredskap, sier han.

Han presiserer også at NLSH hele tiden måles i dette med beredskap.

- Tallene på beredskapen og responstiden er offentlig tilgjengelig. Her har vi ikke sjans til å male et rosenrødt bilde over situasjonen. Samtidig følges vi hele tiden med på av myndighetene som har sine krav til responstid. Samtidig er vi i NLSH veldig oppmerksom på det som skjer i Sortland og Vesterålen og vi kommer til å følge nøye med i tiden som kommer, sier han.

– Sterkt beklagelig Nestleder i styret for Nordlandssykehuset, Odd Roger Enoksen, mener at samtidigshetskonflikter er vanskelig å unngå, men ønsker å se nærmere på saken. - Ser resultatene om ett år

Da NLSH lanserte sin nye ambulanseplan i fjor, var det stor fokus på at planen skulle gi bedre beredskap til andre områder som hadde langt verre responstid enn Vesterålen. Edvardsen og Stordahl kan ikke per dags dato si om en lykkes med det.

- Det er for tidlig å se noen resultater. Om du spør meg om det samme om ett år kan jeg sikkert gi et bedre svar på det. Planen er ikke fullt rullet ut enda andre plasser heller. Derfor vil det ta litt tid før vi får et godt bilde av situasjonen, sier Edvardsen.

Ny ambulanseplan trer i kraft fra 1. januar 2017 Torsdag ettermiddag var det orientering om ny ambulanseplan for Nordlandssykehuset på Vesterålen Kysthotell. - De hvite bilene en suksess

Som en del av den nye ambulanseplanen ble det i fjor sommer leid inn et privat transportfirma som kjører de såkalte hvite bilene. De tar seg av transporten av pasienter som er for syke til å kunne ta drosje. Dette gjelder tilfeller hvor en pasient skal fraktes fra et syke- eller aldershjem til sykehus, fra hjem til sykehus eller fra sykehus og hjem. Denne ordningen har så langt fungert godt, mener Stordahl.

- Tidligere har vi måttet bruke akuttambulanser på disse oppdragene. Det har igjen ført til at denne bilen har vært opptatt om det oppsto noen andre oppdrag. Siden i sommer har de hvite bilene kjørt over 300 oppdrag i Vesterålen. Dette er da oppdrag som har blitt frigjort for akuttambulansene. Ut fra det kan vi si at dette har vært en suksess.

Nordlandssykehuset Vesterålen har også fått en tobårebil. Dette hjelper også på situasjonen, mener Edvardsen.

- Det at en nå kan frakte to pasienter til flytransport er noe som gjør hverdagen lettere for de som jobber i ambulansen. Ting tar mindre tid rett og slett. Dette sammen med de hvite bilene er noe som gir en særdeles viktig gevinst for ambulansetjenesten.