Familien har gjennom flere år seilt båten sin i Middelhavet gjennom en ordning hvor de først har leaset båten, før de endelig har kunnet overta eierskapet fullstendig. Det har vært en fin ordning ved at familien har kunnet teste hvor mye de egentlig liker å være på tur, samtidig som de har kunnet spare og betale avdrag på båten sin.

– Da er vi over, skriver ekteparet i en melding til VOL.

– Vi har hatt en fantastisk overfart, men ble litt slitne nå på slutten. I morgen kaster vi loss igjen for å besøke en ny øy, sier de til avisen.

20 dagers ferd

Ferden familien akkurat har avsluttet har navnet Caribbean Oddyssey, og pågår hvert år i janaur, sammen med passatvinden. Starten gikk fra Tenerife den 10.januar, og 1. februar var familien fremme.

Huse-gjengen brukte akkurat så lang tid som de hadde planlagt.

Selv om familien har seilt atskillige nautiske mil både i hjemlige farvann og i Hellas og middelhavsområdene forøvrig, ble turen over Atlanterhavet den virkelige prøven. I forkant måtte de kjøpe inn proviant i nødvendige mengder, samt planlegge vaktordninger og nødprosedyrer.

De fleste kommet frem

Det var 15 båter som forlot Tenerife samtidig, og ti av dem er ankommet Barbados i det disse linjer skrives.

– Da  har vi endelig satt føttene på tørt land igjen. Nærmere bestemt på Barbados, den ytterste av de karibiske øyene. Vi har nå seilt ca 2800 nm fra Tenerife og brukt 20 døgn. I gjennomsnitt har vi hatt en fart på ca 6 knop ( 11-12 km/t) så vi har hatt god tid til å se på naturen rundt oss. På disse dagene har havet vist seg fra mange forskjellige sider; Kuling og krappe bølger ut fra Tenerife, nesten vindstille og lange dønninger i 4-5 dager,  stødig passatvind med frisk bris i 8-10 dager, kraftige regnbyger(squalls) med sterk vind innimellom og til slutt ble vi «spyttet» ut av Atlanterhavet med stiv kuling og regn det siste døgnet før Barbados, skriver paret på sin blogg.

– Vi har hatt minst 15 delfinbesøk rundt båten, hatt besøk av lekelystne vågekvaler, møtt ensomme sjøfugler, og plukket 50-60 uheldige flygefisk på dekk, legger de til.

Spennende kval

– Vågehvalene må nevnes spesielt, siden det var den sterkeste opplevelsen. Det var Emil (13) som oppdaget den en formiddag vi satt oppe i cockpiten og spilte kort. Den holdt først 20-30 m avstand, og surfet i bølgene bak og på siden av båten. Surfing er faktisk ganske presist, for den lå  bare 0,5 m under vannflaten og surfet ned 3-4 m dønninger.  Etter hvert kom den nærmere båten og Hege (som har lest at hvaler ofte angriper seilbåter) måtte beroliges med lovnader om at akkurat denne hvalen ja den var snill. Hvalen begynte mer å mer å oppføre seg som  delfinene vi hadde hatt besøk av tidligere med stilige manøvre under, foran og på sidene av båten. Den snudde seg på ryggen og viste frem den hvite buken. Noen ganger svømte den i overflaten og studerte oss nøye.

Hele showet ble avsluttet med spektakulære hopp der nesten hele hvalen kom opp av vannet før den landet i et skumdrefs, forteller husefamilien.

Hjem først i 2018

Det er imidlertid mye mer eventyr som venter familien. Nå er planen å forsere Panamakanlen og deretter ta fatt på Stillehavet. Gjennom hele 2017 skal familien fortsette sin ferd til sjøs. Gutta får skolegang av sin lærerfar, og når det butter mot, hjelper det at mamma er psykolog.

Her kan du lese bloggen Langtur med Ghost