VOL har en serie artikler fra rundt regnet ett hundre år tilbake for å gi et innblikk i hva som var viktig for vesterålingene i tiden rett før og rett etter 1920. På den tiden dekket Vesteraalens Avis hele regionen, hvilket den nedenstående artikkelen fra 1923 viser.

Språket er for orden skyld noe tilpasset dagens rettskriving.

Denne gangens tilbakeblikk er en tekst skrevet av signaturen M.J. som skriver følgende om Sortlands historie:Den neste bruker og skipper på Sortland var Anders Abrahamsen Lochert, født på Ramberg i Bø, og sønn av skipper Abraham Monsen Lochert og 1. hustru Malette Andersdatter.

A. Lochert flyttet antakelig til Sortland i 1708, siden han allerede i 1709 kaltes skipper, og drev etter datidens målestokk et stort bruk. I 1710 skriver han et brev oktober angående almuens plikt til å skysse presten, siden det i noen tid hadde vært uenighet mellom Hadsel og Sortland sognemenn. I 1728 skriver han om det samme.

Ellers skal Lochert ha vært en meget myndig herre, og ofte temmelig voldsom i sin opptreden. Det kan nevnes at han under skiftet etter sin første hustru drakk seg full og holdt slikt leven og alarm at skifteretten måtte utsette sin forretning.

I hans tid var det på Sortland gård 13 kyr, 11 geiter, 6 sauer og to hester. Han hadde kun en jekt på 24 «komerslæster». (Når skipsstørrelse oppgis i kommerslester, regner man normalt en lest som vel to registertonn, ref. arkivverket, red.anm.). Det var en farkost som i 174-årene ble regnet  tilstrekkelig for bygdefarslauget.

En tid var Lochert også lensmann i Sortland. Han var først gift med Anne Pedersdatter Kiergaard fra Ravensburg i Danmark og søster til sorenskriver Søren Kierregaard i Senja. Deretter ble han gift med Inger Andersdatter Mibes fra Bergen.

Anders Lochert døde i 1749. Han hadde gjennom sine to ekteskap ingen barn, men en «uekte» sønn som het Nils Andersen Lochert, og som senere ble lensmann i Sortland. Enken Inger eller Ingeborg Mibes ble i 1750 gift med en Svend Gregersen Colleng.

I de to-tre år Colleng bodde og drev som skipper på Sortland var han i mye krangel med den myndige Tarald Andreas Giæver fra Alsvåg, som ville tilvinne seg bygdefarsretten, som tillå Sortland. Colleng ble lei av krangel, og overdro retten til Giæver, og flyttet selv til Sund i Lofoten.

Givæver fra Alsvåg byttet rettigheter med Jørgen Erntst Dishington, som flyttet sitt bruk til Sortland fra Øksnes. Dishington var foruten gårdbruker og skipper også den største godseier i Vesterålen. Han eide eiendom også i Hadsel på Haug, Innbjørg og Ongstad.

Dishington døde på Breistrand i 1755. Det var en mengde sølvtøy, tinn, messing, kobber og jernsaker etter han, lintøy og sengeklær, jektbruk og slagbåt, 13 kyr, to griser, 20 sauer og to hester. Enken Riborg Hveding var tilflyttet Sortland og fikk kongelig auksjonsskjøte på gården i 1769.

Allerede i 1766 lot hun gården dele i to mellom sine barn Job J. Dishington og Karen Schøller Rosenvinge Dishington. Job som altså overtok halve Sortland gård ble gift med Hanna Petronella Bärentz, datter av en tysk gullsmed fra Hamburg, som en tid eide og bodde på Bitterstad i Hadsel.

Job Dishington døde på Sortland i 1787.

Etterskrift: Ifølge Vesteraalen.info ble Jobs søster Karen gift med Jonas Christensen Falch. Han fikk gjestgiverbevilling, og brukte halve Sortland, mens Job drev jektebruk på andre halvdel. Et par etter ble Karen gift med Abel Ellingsen, bror av Andreas Ellingsen i Skrova. Abel fikk i 1784 bevilling som gjestgiver, og senere fikk han rett til å selge tobakk. Samtidig var han jekteskipper og bygdeskipper.

Handelen og jektebruket på Sortland ble fortsatt av Ellingsen-slekten. Abel Ellingsen døde i 1828, men hadde da forlengst overlatt gjestgiveriet til sønnen, mens han selv fortsatte som jekteskipper.