VOL skriver for tiden en serie artikler fra rundt regnet ett hundre år tilbake for å gi et innblikk i hva som var viktig for vesterålingene i tiden rett før og rett etter 1920. Språket er for orden skyld noe tilpasset dagens rettskriving.
Ludolf H. Stavem ble født i Sigerfjorden 18.desember 1883. I mai 1923 ble han meldt død av avisen hvor han selv var redaktør.
– Det er vårt tunge lodd å meddele at vår redaktør er avgått ved døden etter et kortvarig sykdomsopphold på Stokmarknes sykehus. Ludolf Hilberg Stavem var født i Sigerfjord i Sortland 18.desember av foreldre notmann Coldevin Stavem, Sigerfjord og hustri Marie Stavem, født Nielsen fra Husjord i Langnes. Avdøde var ugfit.
Reaktør Stavem hadde merkantil utdannelse. Han gikk middelskolen ved Volden på Sunnmøre i 1908 og Otto Treiders handelsskole i 1908-09, hovretter han arbeidet på forretningskontorer sydpå og i Vesterålen.
Han begynte etter sin utdannelse sin journalistiske virksomhet ved å skrive artikler i «Nordlands ungdom», «Lofotposten», «Vesteraalens Avis», med flere aviser om aktuelle emner, ungdomsarbeid, politikk, litteratur og lignende.
Disse artiklene røpet allerede den gang ved sin dype utforming, skarpe objektivitet i behandlingen av stoffet og ved sin særegne, konsise stil løfterike journalistiske egenskaper. Etter å ha henledet allmenheten oppmerksomheten mot seg, ble han anatt den 1.juli av Stokmarknes Aktietrykkeri som redaktør av Vesteraalens Avis.
Denne jobben har han skjøttet med aldri sviktende interesse og våkenhet inntil døden overrasket han i altfor ung alder. Helt siden 1898 har han lidd av reumatisk invaliditet, der etter hvert gjennom årene har stivnet til de fleste ledd, slik at han for det meste måtte holde stolen, benytte krykker og ha personligh hjelp.
Den legemlige krankhet forhindret ikke hans sanser, åndsfriskhet og utvikling. Heller ikke stagnerte det hans uskuelige energi og mot. Stavem hadde en rammende, artistisk stilføring, og stor og inngående kjennskap til folk og forhold i sitt distrikt. Det la han for dagen i sine redaksjonelle artikler, som delvis var de rene mesterverk i polemisk journalistikk. Det rangerte han høyt i landsdelen over våre beste journalister.
Hans evner gjorde at han i 1920 ble tildelt Statens journaliststipendium for utenlandsreise, som han hadde planer om å benytte denne sommeren. Utenom journalistikken var Stavem interessert og støttet over evne økonomisk alt som kunne fremme distriktets utvikling. Han har vært med i grunnleggingen av flere bedrifter, og har vært styremedlem i flere av dem.
Avdøde hadde et varmt hjerte, og ga ofte i stillhet hjelp til de som trengte. Han var en liberalt tenkende mann, men ofte til det ytterste skarp i sin polemikk og påtale av folk og forhold. Dette ledet ofte til mismot og miskjennelse og feilaktig vurdering av hans rike personlighet, såvel av venner som de som stod mere fjernt.
Han svingte den personlige og individuelle frihets fane høyt i sin avis, når det gjaldt samfunnsspørsmål, men påla alltid alle å handle under kulturelt personlig ansvar for den enkelte. Stavems uventede bortgang kom som et tungt savn for oss alle, og hans minne vil lenge bevares blant hans store folkk venner og bekjente.
Etterskrift: I avisen denne dagen står det også følgende korte melding å lese: Kun 6 minutter mellom var det at døden inntraff hos vår redaktør Stave og vår faktor Eriksen.