Undersøkelsene utenfor Vesterålen inkluderte også håvtrekk etter torskeegg. Her ser vi en samling egg i varierende stadier fra helt nygytt til klar for klekking. Foto: Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er hvert år på skreitokt utenfor kysten vår for å observere og måle mengden med gytende skrei utenfor Lofoten og Vesterålen. Årets tokt startet i Tromsø 25. mars med forskningsfartøyet «Kristine Bonnevie», og ble avsluttet i Bodø 10. april.

Forskerne har i løpet av turen vært innom fiskefeltene utenfor Vesterålen, Røstbanken og i Lofoten for å måle mengden med skrei som svømmer nedover kysten for å gyte.

Resultatet av årets tokt er en reduksjon på 25-30 prosent sammenlignet med fjorårets tokt, det er noe lavere enn det forskerne hadde forventet. Det forteller toktleder Knut Korsbrekke til VOL.

– Vi har registrert mye fisk, men det er langt mindre enn i fjor. Vi har hatt en gullalder nå på torsk, men det kan se ut som om den er på nedtur, sier Korsbrekke.

Konsekvenser for kvoter

Hvordan dette vil utvikle seg er forskerne spente på, og det vil trolig få konsekvenser for torskekvotene de kommende årene. Dette toktet inngår, sammen med flere andre, i beregningene som danner grunnlaget for rådet forskerne gir om størrelsen på neste års kvoter. Bestandsberegningene jobbes det med i skrivende stund i København.

– Toktet ga oss et resultat som var i underkant av det vi hadde forventet, så min beste gjetning er at den vil trekke bestandsberegningene noe ned. Men i arbeidet brukes det også andre kilder, som fangstmegde, og det er også usikkerhet knyttet til tokt, så vi får se hva de kommer fram til i København, sier Korsbrekke.

Gyter sør for Vesterålen

Forskerne har i år også kikket etter torskeegg utenfor Vesterålen.

– Vi fant en del egg, men mye av dette hadde kommet drivende. Det meste av skreien gyter lenger sør, og det er mest gjennomfartstrafikk i Vesterålen, sier Korsbrekke.

Han forteller at hovedtyngden gyter utenfor Røst, Værøy, Lofotodden og Moskenes. Men over år har de sett endringer i hvor skreien gyter. I likhet med i fjor har forskerne observert en kraftig nedgang i skrei i Øst-Lofoten – men også ut mot Eggakanten.

– I en rekke år har vi sett store mengder med skrei som har gytt langs Eggakanten fra Vesterålen og sørover mot Røst. Her og i Øst-Lofoten har det vært en stor nedgang, ellers ser vi mye av det samme som før, sier Korsbrekke.

Fiskere VOL har snakket med mener i motsetning til Korsbrekke at mye fisk også har gytt utenfor Vesterålen. Særlig i uka før påske har de observert enorme mengder fisk på ekkoloddene, og vel over ripa på båten har rogn og melke veltet ut av skreien. De rapporterer også om mye fisk uten melke og rogn i denne perioden, som de mener ikke har vært i Lofoten.

God mattilgang

Forskerne bruker trål og ekkolodd i sine undersøkelser. Trålfangster av skrei gir forskerne mulighet til å undersøke hvor stor og gammel fisken er. Korsbrekke forteller om resultatet av denne:

– Årets tokt viste ganske høy levermengde for 9 år gammel og eldre fisk. Dette forteller oss at disse har hatt god mattilgang i Barentshavet i året som har gått. Over halvparten av skreien ser ut til å ha gytt før. Av denne halvparten utgjør 12-13 år gammel fisk med snittvekt på rundt 10 kilo en stor del. Den største skreien vi observerte var en trettenåring på 35 kilo. Bare rogna veide over 7 kilo i denne tredjegangsgyteren, forteller toktlederen.