Det har Fiskeridirektoratet bestemt. Det er høyt innhold av fremmedstoffer som er bakgrunnen for påbudet. Det generelle påbudet på to meter gjelder alle fiskere (yrkesfiskere, fritidsfiskere og turistfiskere) uavhengig av redskap og område. Påbudet gjelder all levedyktig, død eller døende kveite over to meter. Det er et kjent problem at gammel kveite gjennom hele livet samler opp fremmedstoffer som kan utgjøre en risiko for oss mennesker. I tillegg til det generelle forbudet som gjelder hele norsk økonomisk sone er det innført et forbud mot alt fiske etter kveite i et område på Sklinnabanken utenfor Helgelandskysten.

KAN SPISES: Småkveiter som dette kan spises.

Mattilsynet

Nifes – Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, hadde i perioden 2013 til 2015 et prosjekt på kveite. Fisk fra Møre til Nordkapp ble undersøkt. Det er der det meste av kveitefisket pågår. Det ble også tatt prøver av fisk Nordøst for Nordkapp og ved Bjørnøya.

–Undersøkelsen viser store variasjoner av miljøgifter i kveitene. Grovt sett øker mengdene av miljøgiftene fra nord (Barentshavet) mot sør (Norskehavet), og videre til Nordsjøen og Skagerrak. Like viktig er det at innholdet av miljøgiftene er økende med størrelse og alder på individene, konkluderte forskerne og Mattilsynet har derfor utarbeidet følgende regler.

  • Kveite som er mindre enn to meter (100 kilo, cirka) kan spises. De har stort sett gode resultater både for tungmetaller og organiske miljøgifter.

  • Kviete på over to meter har et høyt innhold av miljøgifter, også over grenseverdiene for miljøgifter i mat. – De bør derfor ikke spises. Slike store kveiter må slippes ut i sjøen igjen. Om kveiten er tydelig skadet, må den avlives før den slippes. Den kan heller ikke selges.

Nifes kom med kostholdsrådene i april i år. Det nye er at det blir forbudt å ta storkveite på land. Det er trolig første gang fiskerimyndighetene har pålagt fiskerne å slippe fangsten på havet selv om den er død. Normalt regnes dette som ressurssløseri.

Ikke uvanlig

Det er for øvrig slett ikke uvanlig at pressen melder om store kveitefangster. Oppslag om kveiter på over 200 kilo er nokså vanlig, og i Norge har det vært fanget kveiter på over 300 kilo.

I september meldte VOL om en Andenes-fisker som fikk ei kveite på 190 kilo (sløyd).

Norges Råfisklag har omsatt 29 tonn kveite så langt i år mot 39 tonn på samme tid i fjor. Hvor mange av disse som var over to meter, vites ikke.

Fangst av storkveite er dessuten veldig populært blant turistfiskerne. Noen turistfiskebedrifter har imidlertid innført forbud mot å ta på land de største kveitene. Kveite er for øvrig også veldig populær blant storkvalene, som ofte forsyner seg av fisken rett fra lina når båtene drar deg inn. Flere steder holdes det konkurranser der poenget er å fange de største kveitene. For ettertiden må de største fiskene forbli i havet. De kan ikke tas på land.