Som VOL skrev for noen uker siden ble en mann fra regionen i oktober dømt til fem måneder fengsel for besittelse av overgrepsmateriale av barn.
Mannen kom i politiets søkelys etter en større FBI-aksjon mot brukere av et forum på det skjulte nettet, hvor det ble delt overgrepsmateriale. Brukerne av forumet hadde brukt et anonymitetsverktøy for å skjule sin identitet. FBI hadde likvel fremskaffet IP-adressene deres, og loggførte hvilke forumtråder og bilder brukerne hadde sett.
Da FBI så overleverte informasjonen til Kripos i Norge, ble én av IP-adressene sporet til vesterålingen.
Aksjonerte mot mannens adresse
Politiet aksjonerte for snart to år siden mot mannens adresse, der det ble gjort beslag av datautstyr. Totalt ble det funnet 21 811 pornografiske bilder og 1 851 pornografiske videofiler i det beslaglagte utstyret.
235 av bildene og 98 av filmene var av ulovlig karakter og fremstilte seksuelle overgrep og seksualisering av barn.
Vesteråling tatt for barneporno etter stor FBI-aksjon
De siste to årene har 15 norske menn blitt dømt som resultat av den samme FBI-aksjonen. Det skrev Adresseavisen før helga, som i flere saker har fortalt hvordan FBI har funnet mennenes IP-adresser ved hjelp av hacking.
Ifølge avisen har ingen av tingrettene hvor sakene har vært oppe fått informasjon fra politi og påtalemyndighet om at FBI hadde fremskaffet informasjon ved hjelp av en metode som var ulovlig i Norge. Heller ikke Vesterålen tingrett.
– Ble ikke informert om
Ekspert på straffeprosess ved Universitetet i Bergen, jusprofessor Jon Petter Rui, sier til Adresseavisen at det er uakseptabelt, og i strid med loven, dersom flere dommer er avsagt uten at det har blitt gjort kjent at utgangspunktet for sakene var bygget på metoder som var ulovlige i Norge.
– Et grunnkrav er i alle tilfeller at politiet gir opplysninger til den dømmende rett om hvordan bevisene er innhentet, sier han til avisen.
Stian Auglend, som var forsvarer for mannen fra Vesterålen, sier til VOL at det aldri ble nevnt noe om hacking under tingrettens behandling.
– Det var helt ukjent for meg, og sannsynligvis for alle de øvrige aktørene i retten også, sier Auglend.
Kripos vitnet
Under rettssaken i Vesterålen tingrett var en Kripos-etterforsker ett av vitnene. Ifølge dommen er det lagt avgjørende vekt på etterforskerens vitneforklaring, samt dokumentasjon mottatt fra FBI.
Augelend hevder at vitnet fra Kripos fortalte retten at han ikke visste hvordan FBI hadde klart å spore mannens IP-adresse, og at det egentlig ikke skulle være mulig.
Av hensyn til sin klient vil Augelend ikke uttale seg ytterligere om saken.
Politiadvokaten som representerte påtalemyndigheten i rettssaken, Silje Rognlien Brekke, bekrefter at FBIs metoder for å fremskaffe IP-adressene ikke var en del av saken.
– Det var ikke opplysninger som var en del av straffesaken. Det vi visste var at Kripos hadde fått IP-adressen fra FBI, og denne ble brukt videre, noe som førte til en ransaking og funn av bilder. Hvordan FBI hadde gått frem sier ikke straffesaken noe om, og var ikke kjent, sier Rognlien Brekke og henviser til Kripos for videre spørsmål.
Husker ikke
Adresseavisen har forelagt Kripos Augelends uttalelser om etterforskerens forklaring i Vesterålen tingrett. Til svar fra deres kommunikasjonsenhet fikk de følgende: «I den konkrete saken du viser til har vi opplyst retten om det vi vet om saken».
Mannen fra Vesterålen, som nå er dømt, har erkjent at det beslaglagte utstyret tilhørte han, og at han har vært i besittelse av materialet. Han forklarte imidlertid i retten at han ikke kan huske å ha lastet dette ned. Glemselen begrunnet han med han i denne perioden var ruset på ulike narkotiske stoffer, og at det er store deler av denne perioden han husker lite av.