– Tiden vil vise om vi blir enige, men det er mange gode saker som ligger på bordet og forhåpentligvis vil samtale resultere i en enighet i løpet av dagen, sa KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad til pressen etter at partiets andre gruppemøte onsdag ble avsluttet klokken 16.

Han sier gruppa ga ham fullmakt til å inngå en avtale med sine kolleger i Venstre, Høyre og Frp. De fire forhandlerne og rådgiverne deres møttes i statsrådssalen klokken 16.15 til det som altså kan bli det siste forhandlingsmøtet på borgerlig side om neste års statsbudsjett.

Ikke så kort pause

De fire budsjettkameratene tok en pause etter et drøyt timelangt forhandlingsmøte onsdag. Pausen ble ikke så kort som varslet.

– Vi tar en pause og samles på nytt om kort tid, sa finanskomiteens leder Nikolai Astrup (H) da forhandlerne og rådgiverne deres toget ut av statsrådssalen klokken 11.15 onsdag.

Venstres finanspolitiske talsperson Terje Breivik anslo at pausen kom til å vare en times tid, men noen ny samling ble det ikke før gruppemøtet til KrF. Også Venstre har gruppemøte onsdag ettermiddag.

Partiet skal ikke ha de største reservasjonene mot det som lå på bordet etter at forhandlerne fra Høyre, Frp, Venstre og KrF ble sittende til klokken 4.30 natt til onsdag.

Tror på løsning

KrFs stortingsgruppe satt også samlet onsdag morgen for å drøfte den siste utviklingen i budsjettsamtalene. Etter dette møtet påpekte Ropstad at «litt gjenstår», og at det også er viktig å lande alle detaljene. Han understreket også at det er mange KrF-seirer inne i avtalen.

På spørsmål om han nå har fått mandat til å inngå en avtale, svarte KrF-representanten dette:

– Hvis vi klarer å finne en løsning, er jeg trygg på det. Men det kan godt hende jeg trenger en ny runde tilbake til gruppen.

Og det gjorde han altså. Gruppemøte nr. 2 ble innledet klokken 14 og varte i to timer.

Stridssaker

Blant de mest krevende sakene i budsjettforhandlingene er KrFs krav om en lærernorm i grunnskolen. I sitt alternative budsjett har KrF satt av 350 millioner kroner til innføring av en lærernorm i 2018.

Andre spørsmål som skaper besvær i innspurten, er knyttet til den såkalte maskinskatten samt krav om forbedringer i den nye modellen for pleiepenger til foreldre med alvorlig syke barn.

Hele tiden har spørsmål om inndekning, mer bestemt hvilke skatte- og avgiftsskjerpelser som skal finansiere nye satsinger, vært en underliggende problemstilling.