Steile fronter preget også siste dag av klimarettssaken i Oslo tingrett, der Greenpeace Norge og Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven.

Men både Greenpeace-leder Truls Gulowsen og leder for Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær har en god magefølelse etter den sju dager lange rettssaken. Det er første gang miljøparagrafen blir prøvd for retten.

– Rettssaken har i alle fall vist hvor viktig det har vært å diskutere denne paragrafen. Dommeren må være ekstremt modig dersom han skal gi staten rett i at Grunnloven ikke gir framtidige generasjoner rett til et godt miljø, sier Gulowsen til NTB.

Kan få stor betydning

Sammen med Besteforeldrenes klimaaksjon gikk de to organisasjonene til sak mot staten fordi de mener tildelingen av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er i strid med Grunnlovens paragraf 112.

Tildelingen strider også mot Norges klimaforpliktelser i Parisavtalen, ifølge saksøkerne. I tillegg til at Norges CO2-utslipp vil øke, mener de at staten kan komme til å tape, ikke tjene, på oljeutvinning i Barentshavet.

Dersom miljøvernorganisasjonene får medhold, kan det få betydning for framtidige konsesjonsrunder.

– Det vil være en kraftig vekker for regjeringen og bety at kravene skjerpes betydelig, ikke minst når det gjelder utredning av klimakonsekvenser, sier Gulowsen.

Hardt ut

I retten onsdag gikk advokat Christine Hambro hardt ut mot staten og strategien med å dele opp fakta og komplekse sammenhenger i små biter. Da mister man det store bildet, slo Hambro fast.

– Dette er en illegitim pulverisering og en ansvarsfraskrivelse. Fragmenteringen kamuflerer at det finnes en grense i miljøparagrafen, sa hun.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted mener tvert imot at miljøvernerne legger en urimelig vid tolkning av grunnlovsparagrafen til grunn.

– Vi har forsøkt å rydde opp, sier han.

– Norge gjør ikke nok

I retten la Hambro også vekt på at Grunnloven pålegger staten plikter når det gjelder miljø og klima.

– Da er hovedspørsmålet, gjør Norge nok? spurte hun.

Svaret er et klart nei, mener Hambro, som viser til Parisavtalens mål om en temperaturstigning på godt under 2 grader.

– Det haster. Sjansene for å nå målet i Parisavtalen reduseres for hver dag som går. Det er ikke sånn at staten bommer på målstreken. Den bommer totalt, sier hun.

Staten: Har fulgt loven

Sejersted er dypt uenig i at 23. konsesjonsrunde øker risikoen for miljøskader og klimautslipp, både nasjonalt og globalt.

– Dette er et komplisert vurderingstema, sier regjeringsadvokaten, som påpeker at tildelingen har skjedd i tråd med gjeldende lover og prosesser.

I tillegg har Stortinget stemt over tildelingen tre ganger, påpeker han. En dom i favør av miljøorganisasjonene forrykker maktbalansen mellom Stortinget og rettssystemet, mener Sejersted.

Langt fram

Hambro peker også på at olje og gass som blir funnet i Barentshavet, først vil være på markedet flere tiår fram i tid.

– Er det sannsynlig at norsk gass vil erstatte kull om 20–30 år? Svaret på det er nei, fordi andre land også skal fase ut sine klimagassutslipp. Og de begynner nå, slo hun fast i retten.

Under klimakonferansen i Bonn i forrige uke stilte 20 land seg bak en plan om å fase ut kullkraftverk.

Dom i saken faller trolig tidlig i januar.