Onsdag kveld ble regjeringspartiene enige med Venstre og KrF om statsbudsjettet for 2018. Som en del av avtalen, ligger det inne en lærernorm.
Skolelederne tror ikke lærernormen kan innfris
Normen innebærer at det skal være maksimalt 16 elever per lærer i 1. til 4. klasse, og 21 elever i 5. til 10. klasse fra neste høst. Fra 2019, blir kravet redusert til max 15 elever på 1.-4. trinn per lærer og 20 elever per lærer på 5.-10. trinn.
Fikk tre kvalifiserte søkere til 13 ledige lærerstillinger
Dette skal regnes på skolenivå. I praksis betyr dette at du kan se på gjennomsnittlig antall elever per lærer. Om en klasse har to lærere og en annen bare én, vil det altså vurderes som tre lærere på de to klassene.
Koster 2-3 millioner
Ikke alle kommunene i Vesterålen har fått regnet på om dette får noen konsekvenser for egne skoler, det gjelder for eksempel Andøy.
VOL fikk ikke tak i de riktige personene i Bø eller Øksnes torsdag.
Færre elever i grunnskolen i Andøy
I Sortland anslår kommunalsjef oppvekst, Erik Strand, at normen ikke vil få noe å si.
– Sånn jeg oppfatter det, så gjelder denne lærernormen skolenivået. Det betyr at man tar hele skolen under ett. Dersom det er slik, tror jeg ingen skoler hos oss vil nyte godt av det, sier han.
Vil ikke legge ned Eidet skole uten videre
I Hadsel anslår seksjonssjef Torbjørn Lappegard i oppvekstseksjonen at de vil få behov for nye lærere.
– Gitt at dette er en helt fersk beslutning, blir det med alle mulige forbehold at vi kommenterer dette. Så langt som vi kan se, vil dette utløse en plass i mellom 3 og 5 nye lærerårsverk i de to største skolene i vår kommune. Det koster ca. 670.000 per årsverk, sier Lappegard.
Totalt utgjør det altså mellom 2 og 3,3 millioner kroner bare i Hadsel.
Lover dekning
Ifølge KrF, ligger dekning av kostnaden inne i avtalen med regjeringa.
– Det vil komme kompensasjon, så vi er sikre på at ingen taper på dette. Øremerka midler skal dekke utgiftene fullt ut, sier partiets kommunikasjonsrådgiver Dag Fedøy.
Tredje dag med stengt skole
Partiet lover også at ingen kommuner vil få kutt i dagens bevilgninger til skolen, dette kommer kun i tillegg.
I alt ble seks milliarder flyttet fra andre poster i budsjettet for å dekke utgiftene til denne lærernormen.
Ikke alle i kommunesektoren føler seg betrygget av dette, det gjenstår å se om potten er stor nok til å dekke utgiftene.
Omstridt reform
Lærernormen var en av de viktigste sakene for KrF i årets budsjettforhandlinger. Regjeringspartiene har vært svært skeptiske, blant annet fordi de frykter at kommunene mister muligheten til å disponere som de vil.
Flere har i debatten også trukket fram at lærertettheten er mye høyere i mindre kommuner enn i storbyer. Det skyldes gjerne at det er færre elever. Dermed kan en slik norm i realiteten føre til sentralisering av lærerressursene, advares det om.
Budsjett i boks – Venstre snuser på regjeringsmakt
I tillegg har enkelte advart mot at det kan bli praktisert som en maksgrense, i stedet for en minstenorm.
Det påpekes også at det allerede er lærermangel flere steder, og at dette vil øke behovet for lærere.
KS, som organiserer kommunene, er mot en slik norm. Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen er for.