Det bekrefter Greenpeace, Natur og Ungdom (NU) og Besteforeldrenes klimaaksjon mandag. De tre organisasjonene ble i Oslo tingrett dømt til å betale sakskostnader på 580.000 kroner i begynnelsen av januar.
Miljøorganisasjonene tapte klimarettssaken og må betale sakskostnader
Organisasjonene mener at klimatrusselen er så alvorlig at det haster å få stanset de omstridte oljelisensene. Derfor anker de direkte til Høyesterett.
Miljøparagrafen
Dersom Høyesterett aksepterer anken, vil det være første gang Grunnlovens § 112 prøves for Høyesterett.
– Vesterålingene har endret syn på oljeboring
Rettssaken var Norges første klimarettssak. Organisasjonene mener regjeringens tildeling av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016 i 23. konsesjonsrunde, er i strid med Grunnlovens paragraf 112, og at vedtaket må kjennes ugyldig.
Den såkalte miljøparagrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette.
– Det er krystallklart at staten bryter Grunnloven og vår rett til et sunt miljø ved å tildele nye oljefelt. Den norske oljepolitikken svikter min generasjon og truer framtida vår. Derfor anker vi, sier Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom, i en pressemelding.
Staten ble frikjent i tingretten
Oslo tingrett avviste organisasjonenes krav om at tildelingen av leteblokkene må kjennes ugyldig og uttalte i dommen at staten har iverksatt tiltak slik loven krever. Miljøorganisasjonene var likevel fornøyde med at tingretten anerkjente § 112 som en reell rettighetsparagraf, noe staten og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted hadde bestridt.
– Vi er skuffet over utfallet
I dommen slås det fast at miljøparagrafen ikke omfatter utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass. Tingretten konkluderte også med at risikoen for miljøskade som følge av oljeletingen, kan karakteriseres som begrenset.