Torsdag avgjøres det hvorvidt Norge skal si ja til EUs tredje energimarkedspakke, og samtidig underlegges EUs energiregulator, Acer.

I faktaboksen under kan du lese mer om hva Acer er.

Saken har skapt stort engasjement over hele landet, og også i de politiske partiene. Alle opposisjonspartier minus Ap og MDG er imot at Norge skal si ja til å tilknyttes Acer, men regjeringa har flertall med stemmene fra de to partiene.

Arbeidstakerorganisasjonen LO har vedtatt at de er imot at Norge skal tilknyttes Acer, mens for eksempel flere miljøorganisasjoner har vedtatt at de er for. Debatten går hovedsakelig om tre ting: hvorvidt det å underlegge regulering av kraftindustrien EU, i realiteten er å gi fra seg suverenitet, hvorvidt det vil føre til økte strømpriser i Norge (dersom felles regulering i Europa innebærer at norsk vannkraft må eksporteres for å subsidiere markedet i Europa, heller enn å la magasinene bli fylt opp slik at strømprisene her går ned) og hvorvidt samarbeidet i realiteten vil utvides i framtida, og at det da er for seint å endre syn.

Underskrevet opprop

Flere fylkesting - blant dem fylkestinget i Nordland - har sagt enstemmig nei til Acer. Det samme har mange kommunestyrer, også i Vesterålen. Og Vesterålens tre Ap-ordførere har signert på et opprop blant ordførerkolleger i Arbeiderpartiet mot at Norge skal tilsluttes regulatoren.

– Jeg har skrevet under mot Acer fordi jeg er redd for at vi skal miste selvråderetten over norsk kraft, sier Øksnes-ordfører Karianne Bråthen.

– Det går som en rød tråd gjennom det norske folk at vannkrafta skal være i norsk eie, at vi skal ha kontroll over våre egne naturressurser. Det er kjernen i det. Så har landsstyret gjort et vedtak med tydelige krav, om de ikke oppfylles, må stortingsgruppa si nei, sier Hadsel-ordfører Siv Dagny Aasvik.

– Jeg har signert fordi jeg støtter det som står der. Det er veldig enkelt sånn det er, sier Sortland-ordfører Tove Mette Bjørkmo.

Oppropet kritiseres av tidligere Hadsel-ordfører Kjell Børge Freiberg (Frp), som i dag er stortingsrepresentant.

– Når det gjelder oppropet fra ordførerne er min kommentar at de burde lytte til sitt eget parti som er for Acer. Dette er 3. Energimarkedspakke, da ligger det i ordet at det har vært 2 pakker før, og da med Ap i regjering. Da kommer dette som helt naturlig utvikling av det en startet i sin tid. At en samordner markeder tenker jeg er fornuftig. Det avgjørende er at det er Norge som styrer energipolitikken i Norge, noe vi gjør i dag, og etter 3.energimarkedspakke eventuelt tilsluttes.

Støtter Ap

Etter et landsstyrevedtak i Ap tidligere i mars, valgte partiet tirsdag å stemme for Acer i energi- og miljøkomiteen. Dermed går komiteen inn for tilslutning. Dette støtter ordførerne, til tross for at de selv ønsker å si nei. Med forbehold.

– Jeg mener at stortingsgruppa vår har et stort ansvar for, for det første, å gå nøye gjennom saken, og så komme tilbake til partiet om det er usikkerhet, også rundt hvorvidt kravene kan oppfylles. Det er en svær og komplisert sak som jeg på ingen måte kan alt om. Det trengs mer kunnskap i denne saken. Stortingsgruppa har fått et mandat, det forventer jeg at de følger opp, sier Bjørkmo.

– Grunnholdninga fra Ap er veldig streng. Vi er veldig opptatt av at vannkraften skal være fellesskapets eiendom. Så er det de som jobber med saken på Stortinget, som skal lande den der, og se på hva som er mulig å få til, sier Aasvik.

Ap har altså stilt åtte krav til regjeringa dersom Norge blir en del av Acer. Blant annet stilles det krav om at Statnett skal eie samtlige overføringskabler til utlandet, og at samarbeidet ikke skal utvides gradvis fra det det ligger an til å bli nå. Sistnevnte har flere juseksperter påstått at dagens regjering ikke kan love eller garantere, det blir å forskuttere politisk utvikling. De har i komitéarbeidet fått gjennomslag for en del av disse kravene som merknader. Det er ordførerne fornøyde med.

– Fylkeslederen vår sitter i sentralstyret og har vært på landsstyremøtet, og han har vært veldig aktiv i å komme fram disse åtte punktene som krav i kompromissvedtaket. Jeg føler vi ble i hvert fall delvis lytta til, sier Bjørkmo.

Aps gjennomslag

VOL får videresendt følgende kommentarer fra Aps medlemmer i komiteen: «Vi har nå fått gjennomslag for å sikre det statlige eierskapet til utenlandsforbindelsene. Det i seg selv er en stor seier.

Vi får nå lovfestet at konsesjoner for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til Statnett.

Det vil kreve særskilt konsesjon fra OED og ved vurdering av om konsesjon bør gis, skal det legges vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og naturhensyn.

I merknadene viser vi til at vi er kjent med at konsesjonen er i gang knyttet til kabelen til England fra North Connect. OED har bedt NVE om å gi sin vurdering før OED konsesjonsbehandler saken.

Teknisk sett kan vi ikke endre konsesjonsvilkårene mens en konsesjon er ute på høring. Men, når beslutning skal tas, skal våre krav ligge fast. Så i realiteten vil det ikke bli bygd utenlandsforbindelser av private aktører i Norge,» står det.

Uenighet

Aasvik mener noe av det negative ved Acer er at om hele Europas energimarked er felles, kan strøm fra Norge brukes til å subsidiere strømnettet andre steder.

– Er det ikke bra, da, om Norge får solgt vannkraft i Europa til høy pris, når vi har fulle magasiner, men de har kraftmangel?

– Det som ikke hadde vært bra, var om vi mistet råderetten over norske ressurser, og det i tillegg ville ført til høyere utgifter for vår industri. Det vil gi tap av norske arbeidsplasser, og ødelegger for noe som har vært et fortrinn for industrien hittil, sier hun, med henvisning til at billig strøm i Norge har vært et konkurransefortrinn.

– Vi har tjent godt på utveksling av kraft med nabolandene våre, ved at vi ofte kjøper billig kraft på natta og selger dyrt om dagen. Det kan vi gjøre fordi vår vannkraft baserer seg på store magasin, og det må vi gjerne fortsette med. –Samtidig er det avgjørende at vi fortsatt har nasjonal råderett og kontroll over vannkrafta vår, sier Aasvik.

– Påvirker ikke prisene

Flere har avvist at Acer på noen måte påvirker strømprisene. Norge kan ikke pålegges å bygge utenlandskabler, og velger selv om de ønsker å gjøre det, påpeker blant annet NVE-direktør Per Sanderud.

– Stømprisene har ikke noe med Acer å gjøre, sa han til Klassekampen tidligere i mars. Sanderud mener det er nedbørsmengder i Norge som påvirker strømprisen.

– Det kan regne mindre enn vi trenger, og det kan regne mer. Så noen ganger må vi importere kraft, og noen ganger må vi eksportere. Hadde vi ikke hatt overføringskabler, måtte vi ha bygget ut mer vannkraftproduksjon for å ta høyde for de tørre årene. Det hadde vært veldig dyrt, og vi hadde måtte tatt for oss av norsk natur, sa han til avisa.

Tirsdag ble saken altså avgjort i energi- og miljøkomiteen, og dermed vil saken trolig gå gjennom i Stortinget torsdag. Sp har forsøkt å få saken utsatt, blant annet fordi de mener lovavdelingens vedtak om at det ikke er suverenitetsavståelse å underlegge norsk energiregulering Acer, er galt. Flere har kritisert lovavdelingens forståelse, blant annet UiO-professor i grunnlovsrett, Eivind Smith.

Om det hadde vært ansett som suverenitetsavståelse, hadde saken krevd tre fjerdedelers flertall, i stedet for vanlig, simpelt flertall (altså mer enn halvparten).