I dag er det sønnen Knut Roald Holmøy som bærer tittelen CEO (Chief executive officer), og befinner seg bak sjefsskrivebordet i praktbygget i Holmen, som er tegnet av Snøhetta. En gigant i Vesterålens næringsliv åpenbarte seg ut av det blå i Sortland. På åpningsdagen var flere hundre mennesker innom, nysgjerrige på å få høre om bedriften.

Anonyme

– Vi har nok vært litt for anonyme. Da vi hadde offisiell åpning av anlegget fikk vi mange tilbakemeldinger. Mange kom og lurte på hva vi holder på med, smiler Holmøy. Det ble viste film under åpninga av anlegget, og den fikk strålende mottakelse.

– Vi fikk mange positive tilbakemeldinger. Da vi viste filmen der vi fikk presentere oss slik vi mener at vi er, var at folk ble overrasket og «sjokkerte».

Han synes det er fint å stille i VOL sitt «Gull-magasin» for å berette om en bedrift som over mange år har sørget for både arbeidsplasser og skattekroner til Sortland.

– Vi synes dette var en unik mulighet til å si litt om det vi gjør, og vise oss fram. En positiv effekt kan være at vi får søknader fra folk som henvender seg om muligheter for jobb og karriere, ikke bare hos oss, men i hele næringa vi er i, sier Knut Roald Holmøy.

Mat til mange fat

En dag i februar: «Holmøy» er inne og losser. Det er solskinn. Tråleren er innom ett døgn og er ute av syne og sinn for vesterålingene. Sånn er det med de tre andre båtene også. Det de færreste vet, er at de fire trålerne bidrar til å gjøre Vesterålen til en gigant i norsk sjømatnæringen. Om en tar kvotene fra de fire trålerne og regner det om til middagsmat, er det et betydelig antall fat ute i Europa som fylles med fisk som er tatt på land i Holmen og på Myre. 22.500 tonn hvitfisk, torsk, hyse, sei, uer og blåkveite produseres årlig.

Knut Roald Holmøy gjør matematikken:

– Om du regner 250 gram fisk per middag, så blir det 112 millioner middager fra båtene, mens oppdrettet vårt står for 60 millioner middager, sier han, og tilføyer at det var interessant å gjøre det regnestykket, noe han ikke har gjort tidligere.

Bidrar

Eidsfjord Sjøfarm har 15.000 tonn laks, og et glimrende samarbeid med laksegründer Inge Berg og Nordlaks, som slakter all laksen.

I en verden med stadig større søkelys på fornybare ressurser og bærekraftig hav, er norsk sjømat i ferd med å vinne folks hjerter i stadig nye markeder.

I fjor slo Holmøy sammen to av selskapene. I den forbindelse gjorde banken en analyse av Prestfjord, som da hadde to båter. Selskapet bidro med 110 millioner kroner til samfunnet, sier Holmøy.

Det tilsvarer noe slikt som rundt regnet seks kommunale krisesenter, 23 hjertetransplantasjoner, 22 årsverk for lærere og 28 polititjenestemenn, og en hel del mer, for å sette tall på det.

Helårige arbeidsplasser

Veksten fra den spede starten i 1973 til dagens om lag 250 ansatte, er imponerende.

– Samtidig er vi blitt betydelig færre aktører innen oppdrett, kyst- og havfiske. Vi er avhengig av å påvirke for å få den politikken som vi mener er rett. Derfor har vi bestemt oss for å være mer synlig, sier han.

Anlegget på Holmen åpnet manges øyne for at Holmøy Maritime er en betydelig aktør.

– Når du bygger på land får du et annet fokus enn når du bygger arbeidsplasser på sjøen. Vi erkjenner det.

– Vi har prøvd å si i mange fora at helårlige arbeidsplasser om bord i båtene er like mye verdt som arbeidsplasser på land. Vi vet at industrien på land er veldig sesongavhengig. Det er ikke vi, påpeker Holmøy.

– Selv med en økt satsing på levendelagring av torsk, for å strekke sesongen, vil det fortsatt være sesongbetont på land, rett og slett på grunn av biologien til fisken. Jeg er selv særs godt fornøyd med at jeg har jobb hele året. Vi har aldri hatt permitteringer, verken i oppdrett eller annen virksomhet, sier han.

– Mye godt mannskap

Trålrederiet er kjent for at det er god stemning om bord. Mange har arbeidet i en årrekke for selskapet, noe som vitner om trivsel.

– Jeg vil generelt si om båtene at vi har mye godt mannskap om bord. Alt foregår i rolige former. Det er et tegn på at folk trives og gjør en god jobb, sier Holmøy.

Hele 170 arbeider om bord.

– Hva slags kompetanse trenges det i framtida?

– Vi har behov for mye kompetanse. Alle bedriftene er i rivende utvikling. En fiskebåt og en oppdrettsbåt er ikke det den var bare for noen år siden. Det brukes mye teknologi. Det krever mennesker som er genuint interessert i å utnytte mulighetene i ny tilgjengelig teknologi, sier Holmøy.

Behovene er litt forskjellig.

– Vi trenger folk som er gode på kommunikasjon, teknisk personell og fabrikk – og dekksfolk. Det er viktig å optimalisere det fiskebruket og utstyret vi har. Det er et vidt spenn i kompetanse vi trenger. Det er ikke slik at vi trenger å fylle huset med ingeniører, sier han.

Fiskeflåten har ikke alltid klart å holde på sine ansatte. En del personell har forlatt havfiskeflåten og gått over til oljenæringa, men det er også kommet en del tilbake. Særlig etter det store oljeprisfallet.

– De som har kommet til oss de, er her enda. Det er viktig for oss å få fram, sier han.

Utvikling og innovasjon

Holmøy Maritime har deltatt i innovasjon og utviklingsarbeid sammen med anerkjente Rolls-Royce.

– De har hatt interessen av å prøve ut ny teknologi. Vi har fått lov å være med. De erfaringene vi har fått med oss fra dette arbeidet, ville vi ikke vært foruten. De har tatt oss med på en reise vi ikke ville vært foruten, sier Knut Roald Holmøy.

Et av områdene selskapene har jobbet mye med er utslipp.

– Hver gang vi bygger en båt optimaliseres skroget slik at det skal gi minst mulig motstand i sjøen. Samtidig arbeider rederiet med å redusere energiforbruket, og behovet for olje, sier Holmøy. De har en prototyp av en ny hovedmotor om bord.

Om bord «Holmøy» har man også vært med på utviklinga av elektriske vinsjer.

– Vi gikk først med en prototyp av en vinsjmotor. Nå har vi montert motoren på de andre vinsjene, slik at de er elektriske, sier han.

Fornyingsevne

Den nest nyeste båten, «Prestfjord», ble utviklet i samarbeid med SINTEF og Rolls-Royce.

– Da hadde vi 700 målepunkt om bord i båten. Vi logget all aktivitet, vær og vind og kondisjon og hvilken skipper som var på brua. Vi fikk enormt med data. Alt dette ble implementert da «Holmøy» ble bygget i 2016, sier Holmøy.

Han mener det er viktig å være foroverlent når det gjelder ny teknologi.

– Det er lett å bli passive, men det har vi ikke vært. Vi har sett gevinst i å a fornye oss. og det å jobbe med moderne utstyr, man har vært nødt til å være med på utviklinga, sier han.

Elektrisk vinsj og prototyper

«Holmøy» fra 2016 er det nyeste av trålerne, og kom til Vesterålen i april for to år siden. Holmøy-rederiet har brukt mange år på å planlegge nye båter. Alltid jaktes det tekniske og økonomiske gevinster.

– Vi har bygd båt nesten hele tiden. Det som er i tida nå er energieffektivisering og miljø. Det er noe vi jobber med hele tiden, sier han.

Holmøy peker på at det ikke alltid er like lett å bygge en helt ny båt med en helt ny standard. Ingen båter er helt like, og båt og utstyr må designes for hver gang. Han mener at rederiet har lyktes i å heve standarden. Fisken produseres med økende kvalitet. Samtidig er det ikke bare kvaliteten på fisken som skal være god. De ansatte skal også ha det bra om bord.

– Vi har fått være med på å optimalisere innredningen også. Målet er å gjøre båten attraktiv og komfortabel for dem som arbeider om bord sånn at vi kan konkurrere med andre om miljø og trivsel, sier trålrederen.

– En utrolig kjekk reise

Selv om Holmøy har stor sans for praktisk arbeid om bord, trives han også på land på Holmen.

– Det å få lov å være sammen med alle kollegaene mine og få lov å være med å utvikle en bedrift gjennom ekspansjon og fornying, er ikke alle forunt. Vi er veldig heldige, sier Holmøy.

Han tror noen av suksessfaktorene, er å være langt fremme i skoene og bygge et godt lag.

– Jeg tror vi er flinke til å tilegne oss kompetanse. Medarbeiderne rundt meg gjør det veldig lett å være leder. Så jeg får si det sånn: – Det er viktig at jeg finner folk som er flinkere enn meg selv, humrer han.

Han omtaler rederiets fremgang som en trolig kjekk reise.

– Vi er svært bevisst på hva vi holder på med. Innen fiskeri og havbruk svinger det, og det kommer til å svinge. Det er viktig å ha med seg at etter oppturer, kommer det nedturer, sier Holmøy.

– Lokalt eierskap er undervurdert

Knut Roald Holmøy mener at lokalt eierskap er undervurdert.

– Generelt tror jeg lokalt eierskap er viktig. Uten lokalt eierskap ville sentraliseringen vært sterkere. En ting er helt hundre prosent klart, hvis vi skulle sett på logistikken, «burde» vi vært etablert enten i Tromsø eller Ålesund, sier han.

– Nå er vi lokalt eid, og ser en verdi av å være her vi bor. Og da bygger vi opp bedriften her vi er. Det tror jeg er verdien av lokalt eierskap, sier Holmøy.

Han tilføyer at dette er noe de ser i fiskerinæringa.

God fremdrift

Næringslivet i Vesterålen har god «fremdrift», mener Holmøy. Det er viktig for å kunne utvikle næringslivet.

– Jeg mener at vi har de ressursene vi trenger for å være attraktive, men vi skal bli flinkere til å markedsføre de aktivitetene vi har, mener han. Holmøy knuser gjerne en myte.

– Jeg tror det er en myte at det ikke er kapital i Nordland. Her er både kapital og investeringsvilje.