Eksperter: – Bankene bedre rustet mot ny finanskrise

Banker må følge flere regler og ha mer penger i hvelvet nå enn da finanskrisen rammet for ti år siden. Men økonomer bekymrer seg for Norges oljeformue.
Nyheter

– Norge var relativt godt rustet den gangen og vi er enda bedre rustet nå. Både banker og kredittinstitusjoner er mer solide og har større egenkapital, sier professor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH).

For ti år siden kollapset det internasjonale finanssystemet, i kjølvannet av at amerikanske Lehman Brothers gikk konkurs. Finanskrisen førte i neste omgang til en kraftig økonomisk nedtur.

Grytten påpeker at norske banker ikke opplevde noen soliditetskrise, det vil si at de var i stand til å tåle de begrensede tapene de fikk. Siden den gang at det er stilt strengere krav til bankene.

– Også internasjonalt er man bedre rustet. Man har tatt grep og har større kontroll over finansinstitusjoner, med økte krav til egenkapital og bedre tilsyn. Det er en vesentlig forskjell, sier Grytten.

Bank uten egenkapital

Før finanskrisen smalt kunne det se ut som man nærmest kunne drive bank uten å ha egenkapital, påpeker analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets.

– Man fant ut at det var en svært dårlig idé, konstaterer han.

I tillegg til økt egenkapital stiller norske myndigheter krav til at bankene ikke skal være avhengig av å låne i markedet, men kunne holde det gående et års tid selv om det ikke er penger å hente.

Norske myndigheter har også forbudt såkalte strukturerte eller sammensatte spareprodukter, som var en årsak til krisen. Også internasjonalt er det blitt strengere krav til hva slags produkter finansinstitusjonene kan tilby.

For mange regler?

Ringholm sier det er bedre kontroll, men mener det kan være grunn til å se på om noen regler kan ryddes av veien.

– Banker var underregulert i Europa og USA før finanskrisen, men nå er pendelen gått for langt den andre veien. Det fins ikke noe levende menneske som har oversikt over alle reglene, sier Ringholm til NTB.

I USA, Tyskland og flere andre land spyttet staten inn store pengesummer for å støtte opp de vaklende bankene. Finanskrisen ble dyr for skattebetalerne.

Nå er det kommet nye europeiske regler, som gjør at bankene selv og investorer som låner dem penger, må ta tap før staten griper inn. Disse reglene blir også innført i Norge.

Grytten påpeker for øvrig at Norge er bedre stilt enn mange andre land om det skulle komme en finanskrise.

– Vi har instrumenter til å løse det. Vi har en søkkrik stat med et digert oljefond, påpeker han.

Politikerne kan ty til fondet for å hjelpe banker som får problemer, men også holde hjulene i gang i økonomien ellers, dersom det skulle bli nedgangstider.

– SSB-forsker Thomas von Brasch sier seg enig i at Norge er heldige som har penger i bakhånd, men advarer:

– Dersom vi skulle få en ny finanskrise og aksjekursene skulle falle internasjonalt, vil verdien av oljefondet falle. Det vil legge press på finanspolitikken.

Handlingsregel under press

Politikerne har pålagt seg selv å følge handlingsregelen, at man ikke skal bruke mer enn den forventede avkastningen, satt til 3 prosent av fondets verdi.

– Man skal se forbi midlertidige sjokk, men permanente sjokk må man ta hensyn til, påpeker von Brasch. Det kan by på problemer å skille et kortvarig sjokk fra en langvarig børsnedtur når man skal beregne det finanspolitiske handlingsrommet, påpeker han.

Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen ville ikke la seg intervjue av NTB om hvorvidt Norge er bedre rustet til å håndtere en finanskrise i dag og hvilke tiltak som er satt i verk de siste ti årene.

(©NTB)