Sortlandsbudsjettet:

Må tømme fondskassa for å unngå Robek

Sortland kommune kommer seg unna Robek med et nødskrik med rådmannens forslag til budsjett for neste år og økonomiplan for årene fram til 2022. Men det innebærer at man bruker rubbel og bit av kommunens fond.

Økonomisjef Johnny Kvalø i Sortland kommune.  Foto: Jenny Dahl Bakken

Nyheter

Økonomisjef Johnny Kvalø la torsdag fram rådmannens forslag til budsjett for 2019 og økonomiplan for 2019-2022. Han omtalte det som det mest marginale budsjettet han har vært med på å legge fram.

Budsjettet det legger opp til, går i null for samtlige år fram til 2022. Det legges opp til kutt i flere sektorer (se egen sak), men også en del investeringer. Kvalø var ærlig på at de 17 millionene Sortland fikk gjennom det såkalte havbruksfondet i år er avgjørende for at budsjettet kan gå i balanse.


Rådmannen stanset utbygging av Kystnæringssenteret:

Kjøpte bygget for 11 millioner - nå legges planene på is

Torsdag offentliggjorde helsesjefen på Sortland betydelige endringer i planene for Kystnæringssenteret. Arbeidet med helsehus og nytt legekontor er stanset etter uforutsette forhold ved bygget.

 

Om man ser på budsjettet brutt ned på mer konkrete tall, øker driftsutgiftene fra 2018-budsjettet med nær ti millioner, til totalt 950 458 millioner kroner. Samtidig øker også inntektene, men det mangler rundt åtte millioner for å dekke utgiftene kun ved hjelp av kommunale inntekter. I tillegg kommer en del finansutgifter m. m. Totalt ender resultatet neste år på rundt 12 millioner i overforbruk, altså i underskudd - og dette øker også årene etter. (Om man ser på faktisk forbruk 2017, går driften derimot ned i 2019-budsjettet. Men man sammenligner med 2018-tall, og resultatet 2018 foreligger ikke ennå.)

Tømmer fondene

Grunnen til at budsjettet og økonomiplanen likevel går i null, er at man tar i bruk fondsmidler.

– Vi bruker alt av fond, inkludert havbruksfond, slik at vi ikke havner på Robek i denne planperioden, sa økonomisjef Johnny Kvalø i møtet torsdag. Fondene kan sees på som kommunens sparekonto.

Robek-lista (Register over betinget godkjenning og kontroll) er en liste over kommuner som er satt under økonomisk administrasjon grunnet økonomisk ubalanse over tid.


Rådmannens budsjettforslag Sortland:

Kutter til utbedring av vei, rusomsorg og lærerlønn - øker SFO-prisen

Det legges opp til kraftige kutt i flere sektorer i sortlandsbudsjettet for 2019 og økonomiplanen for årene framover. Blant annet kuttes det flere millioner i lønnsmidler til skolene. Det kuttes også blant annet i rusomsorg og veivedlikehold, samtidig økes prisene for blant annet SFO.

 

Dette bekymret Høyres representanter på møtet torsdag.

– Jeg er veldig bekymra. For det første tømmer vi alt av fond. For det andre er drifta ikke tatt ned til ønska nivå. Får man bare en anelse renteeøkning kan det få enorme konsekvenser. Jeg er ikke fornøyd, med tanke på det vi ble forespeila at driften skulle tas ned. Så står vi også foran enorme investeringer som kommune. Jeg er veldig, veldig bekymra, sa Høyres Beate Bø Nilsen.

Mener det må kuttes drastisk

Kommunen har de siste månedene fått bistand av direktør Roger Veinan i Bedriftskompetanse for å se på den økonomiske driften. Han la torsdag fram sin vurdering av budsjettforslaget fra rådmannen.

Her er tallene presentert "for ikke-økonomer", som han sa det:

Roger Veinans tabell over rådmannens budsjettforslag.  Foto: Jenny Dahl Bakken

I korte trekk har kommunen altså større utgifter enn inntekter, og går dermed i minus - men redder inn resultatet ved hjelp av fond. I tillegg planlegger kommunen å ta opp lån på i alt 268 millioner kroner fram mot 2023 - noe som fører til at kommunen vil ha en gjeld på rundt en milliard ved slutten av planprogramperioden. Veinan mener låneopptaket er spesielt bekymringsverdig, men også at kommunen bruker av fond i stedet for reelle kutt i driften.

Grunnen til at driftsutgiftene øker selv om man gjør kutt i de enkelte sektorene, kan kort forklares slik: hvert år øker lønningene, produkter og tjenester blir dyrere og dyrere, osv. Så om du skal overføre dagens tjenestenivå over til neste år, må du betale mer for det samme nivået. Du kutter altså i tjenestene som utføres i dag, men uten at du kutter økonomisk i driften, fordi prisen på disse tjenestene øker. I morgen koster det mer å gjøre nøyaktig det samme vi gjør i dag. Så selv med reelle kutt i tjenestene slik det legges opp til i rådmannens forslag, øker de totale driftsutgiftene.

Skal man reelt kutte, må man ikke fylle på med fond, men heller sørge for at man ikke går i minus uten å bruke avsatte penger, er Veinans poeng.

Flatt kutt

Veinan mener derfor at det må kuttes langt mer drastisk enn rådmannens forslag legger opp til. I sin presentasjon for kommunestyret kom han med forslag til mulige kutt. Han foreslår blant annet et såkalt flatt kutt på én prosent. Dette ville gitt en innsparing på 21,4 millioner kroner. Flate kutt innebærer at absolutt alle etater pålegges å kutte budsjettet sitt med summen som tilsvarer et prosent av dagens bruk, så må de selv finne ut av hvordan de skal gjøre det.

Veinan viste til tall fra kommunebarometeret somviser at Sortland bruker mer enn sammenlignbare kommuner, og enn landssnittet, på for eksempel grunnskole og pleie og omsorg per innbygger. Tar man driften ned til dette snittet, kan man spare inn en betydelig kostnad.


Kommuneøkonomiekspert skal hjelpe Sortland å tenke nytt:

– Sortland har ikke kuttet noenting, men alle tror de har gjort det

Direktør Roger Veinan i Bedriftskompetanse har i månedsvis jobba tett med kommunen og analysert forbruk, økonomi og budsjettarbeid. Han mener måten man jobber med budsjettene på gir inntrykk av kutt, mens man egentlig bruker mer og mer penger.

 

Veinan understreket overfor VOL, på spørsmål om hva som lå til grunn for hans tall, at han kun har sett på de totale driftstallene. Han har ikke tatt hensyn til for eksempel lovpålagte tjenester. Disse kan ikke kommunen kutte i. Det er dermed uvisst om det reelt er mulig å kutte så mye som Veinan legger opp til i sin presentasjon.

– Du kan ikke slutte å sørge for snømåking, for eksempel, det er lovpålagt, sier Veinan.