Planene for Andøya:

Derfor kan store droner bli viktig for Norge i Arktis

Dersom issmeltingen fortsetter og skipsfarten øker i Arktis, vil store droner kunne bli et viktig verktøy knyttet til Norges ansvarsområde innen søks- og redningsoperasjoner.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Wikimedia Commons

Nyheter

Det går fram av et vedlegg til søknaden om ti millioner kroner til Utenriksdepartementet, til et prosjekt i regi av Andøya kommune og Andøya Test Center, der planen er å teste store droner med drivstoffmotorek, såkalte VTOL UAS, i det arktiske miljøet.


Andøy-prosjektet «Arktis 2030»:

Skal vurdere om nye kystvakt-helikoptre kan erstattes med store droner

I et prosjekt som detaljplanlegges av Andøya Test Center og eies av Andøy kommune, vil man vurdere om Forsvarets nye NH90-helikoptre kan erstattes med store droner ombord på kystvaktskipene. Enkelte deler av prosjektet vil være hemmelig ut fra Kystvaktas sikkerhetsbehov.

 

Regjeringens Nordområdestrategi av 2017, Regjeringens Havstrategi 2017, St. Meld 35 (2015-2016) «På rett kurs: Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt,  SARiNOR – Oppsummering 2016 «Veikartet til Nordkloden» og NORUT-rapport 11/2015 WP 3 «Søk» ligger som fundament for søknaden, leser vi av vedlegget til søknaden fra Andøy kommune.


Senter for oljevern og marint miljø (SOMM):

– Droneteknologi er interessant for vår fasilitet på Fiskebøl

– Droneteknologi er interessant for vårt arbeid med kart og kunnskapsportal, og for vårt arbeid med test- og FOU-avdelingen på Fiskebøl.

 

– Det er enighet om at Norge kommer til å møte utfordringer i forbindelse med økt skipsfart i nord, og med de utfordringer og oppgaver som er knyttet til dette. Blant annet innenfor nasjonal og internasjonal beredskap, miljøvern, overvåkning og forvaltning. Aktiviteten i nordlige havområder øker om issmeltingen i Arktis vil fortsette, og det blir på sikt kommersielt lønnsomt å gjøre større bruk av den nordlige sjørute og tilstøtende områder. Trafikken er beregnet å øke i løpet av de neste 25 år, med 45 prosent i Nordland og 41 prosent ved Svalbard. Stykkgodsskip, passasjerskip og oljeprodukttankere anslås å stå for den største økningen frem mot 2040. Den forventes å stå for den største delen i antall forventede ulykker, som vil øke med 31 prosent.

I vedlegget til søknaden fra Andøya kommune heter det at Norge står for et meget stort ansvarsområde for søks- og redningsoperasjoner. Med redusert kapasitet innenfor søk- og redning på grunn av forsinkelse i levering av NH90-kapasitet (helikoptere journ. anm.) til blant annet Kystvakten samt at NH90 kun kan dekke 60 prosent av Kystvaktens årlige behov for 2700 operative flytimer, er det behov for å se på nye metoder og systemer som erstatning eller supplement til bemannede helikoptre for å kunne løse utfordringene som økt ferdsel i Arktis vil medføre. Totalt ønsker Andøy kommune å være fasilitator for utvikling og testing av nye kapasiteter som kan styrke beredskapen i nord.

Et system som ikke er testet i stor grad som søks-/overvåkningsressurs i Arktis, er Vertical Take-Off and Landing (VTOL) UAS, dvs ubemannede helikoptre. Det ligger et betydelig potensiale i å utnytte VTOL UAS til støtte for de satsingsområdene som er beskrevet under Regjeringens program «Arktis 2030». VTOL UAS’er har mindre begrensninger med tanke på hviletid som tradisjonelle luftfartøy har, og representerer den neste generasjonen innenfor luftbåren informasjonsinnhenting, overvåkning, og rekognosering, og dermed en helt ny ressurs for søks- og redningstjeneste. VTOL UAS’er er et godt eksempel på ny teknologi som kan redusere virkningen av store avstander og knapphet på arbeidskraft.