Høyre, Venstre og FrP med nei til særskatt på havbruk:

Havbruksutvalget fortsetter likevel utredningsarbeidet

De to siste ukene har både Vestre, Høyre og FrP sagt nei til en ny grunnrenteskatt for havbruksnæringen på sine landsstyremøter. Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene, mener utvalget som utreder muligheten for økt skattlegging kan legge ned arbeidet. Det vil de imidlertid ikke gjøre.
Nyheter

– Enn så lenge oppfatter jeg at vi har fått et oppdrag fra kongen i statsråd og kommer til å fortsette med det, sier utvalgets leder, professor i økonomi ved UiO, Karen Helene Ulltveit-Moe til iLaks.


Dette er grunnrenteskatt og produksjonsavgift
  • Grunnrenteskatt vil være en kontantstrømskatt der det blir gjort umiddelbare fradrag for investeringskostnader, eller en periodisert skatt der investeringsfradragene fordeles over tid gjennom avskrivning. En avskrivning i grunnrenteskatten vil, ifølge regjeringen, være en ulempe for en investor, sammenlignet med direkte utgiftsføring. For å kompensere for denne ulempen, kan det fis en friinntekt.
  • Produksjonsavgift kan være en kvantumsavgift, der det gis en avgift per kilo produsert fisk fra et oppdrettsanlegg eller en verdiavgift på brutto omsetning. En bruttoavgift vil i utgangspunktet ikke avhenge av selskapets lønnsomhet. I denne sammenheng kan det vurderes om det kan gis fritak eller utsettelse for selskaper som går med underskudd i en periode.

Kilde: Regjeringen.no

 

Vil videreutvikle havbruksfondet

Venstre var det første partiet som på sitt årsmøte sa nei til grunnrenteskatt for fiskeri- og havbruksnæringen tidligere i mars. Arne Ivar Mikalsen, fylkestingsrepresentant og kommunestyre- og formannskapsmedlem i Hadsel kommune for Venstre, var en av politikerne som hadde jobbet mye med saken opp mot landsmøtet.


Havbruksnæringen i Vesterålen om mulighet for økt skatteleggelse:

Mener verdiskapningene bør komme kommunene, og ikke staten, til gode

Knut Roald Holmøy, administrerende direktør i Holmøy Maritime AS, synes ikke det er rett at havbruksnæringen, gjennom grunnrenteskatt eller produksjonsavgift, kan måtte betale mer skatt enn de allerede gjør i dag.

 

Han var veldig glad for at landsmøtet stemte nei til særskatten. Partiet ønsker, i likhet med næringen selv om hadselordfører Siv Dagny Aasvik, at inntektene fra næringene skal havne hos vertskommunene og ikke staten.

– Vi ønsker å videreutvikle havbruksfondet slik at utbetalingene blir mer permanente og forutsigbare for kommunene, og ikke slik at kommunene noen år får store utbetalinger og andre år ingen utbetalinger. Blir det en mer forutsigbar ordning kan også kommunene budsjettere disse pengene, sa Mikalsen.


Venstres landsmøte:

Sa nei til grunnrenteskatt for fiskeri- og havbruksnæringen

Venstres landsmøte sa i helgen nei til den omstridte grunnrenteskatten for fiskeri- og havbruksnæringen, som nå utredes av et utvalg.

 

Deretter stemte et klart flertall på Høyres landsmøte nei til grunnrentebeskatning på havbruk. I forkant av landsmøtet hadde statsminister Erna Solberg uttalt til Nationen at skatter som skal ilegges uansett om man tjener penger eller ikke, er mer krevende enn vanlige skatter.


Høyre i Nordland:

«Vil kjempe mot innføring av grunnrenteskatt for havbruksnæringen»

– Denne saken er svært viktig for Nordland. Ikke bare for havbruksnæringa, men også for kommunene og innbyggerne, sier Beate Bø Nilsen, kandidat som fylkesrådsleder for Nordland Høyre.

 

– «Takk for innsatsen»

FrP har landsstyremøte i starten av mai, men valgte landsstyret valgte søndag å stemme over hvorvidt de var for eller mot en særskatt. Landsstyret stemte enstemmig nei til grunnrenteskatt eller produksjons på oppdrettsnæringen. Partiet kan imidlertid overprøve landsstyret sitt vedtak på landsmøtet i mai.


Vedtaket FrP sitt landsstyre vedtok søndag

Norge har produsert og eksportert fisk i generasjoner. De siste ti årene er eksporten fra sjømatnæringen mer enn doblet, til 100 milliarder. Fremskrittspartiet mener Norge skal ha ambisjoner om en ytterligere dobling de neste 10 årene slik at sjømateksporten når 200 milliarder kroner i 2030. Dette avhenger av et blått taktskifte hvor det legges til rette for en videre bærekraftig vekst.

Sjømat skaper mange lokale arbeidsplasser og store lokale ringvirkninger langs kysten. En dobling av eksporten i 2030 vil også legge til rette for flere arbeidsplasser og økte ringvirkninger lokalt. I 2018 kom den første store utbetalingen fra havbruksfondet til norske fylker og kommuner. Fremskrittspartiet mener vi må bygge videre på havbruksfondet og sikre at fremtidig vekst gir en stabil og årlig utbetaling til de kommunene og regionene som legger til rette for næringen.

Fremskrittspartiet vil ha et skattesystem som motiverer til investeringer, vekst og nyskaping i Norge. Vi ønsker at bedriftsbeskatningen skal være innrettet slik at norske virksomheter har de samme rammevilkårene som våre viktigste handelspartnere. Fremskrittspartiet er derfor urolig for det utredningsarbeidet som nå skjer i regi av det regjeringsoppnevnte utvalget som ser på fremtidig beskatning av havbruksnæringen, her under ekstraskatt i form av en grunnrenteskatt og/eller produksjonsavgift.

Fremskrittspartiet registrerer også at det nå utvikles teknologier innen havbaserte løsninger og landbasert oppdrett, som gjør våre naturgitte fortrinn i havbruk mindre fremtredende. Dette vil øke den internasjonale konkurransen, og vi må derfor ikke pålegge næringen særskatter som svekker Norge i den globale konkurransen.

Fremskrittspartiet vil:

• Sikre en videre og bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

• Sikre kystkommunene stabile inntekter fra havbruksnæringen ved å videreutvikle Havbruksfondet.

• Ikke pålegge sjømatnæringer nye særskatter og avgifter, herunder grunnrenteskatt, produksjonsavgift eller lignende som svekker den globale konkurransekraften.

 

Dermed er har tre av fire regjeringspartier stemt nei til særskatten som nå utredes. Dette er administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, glad for.

– Jeg er utrolig glad for at vi har en regjering som ikke vil innføre særskatter for våre bedrifter. Vi må huske at mange av bedriftene som skaper jobber i det norske samfunn er drevet frem av familier som holder til langt ute på bygda, innerst i fjordene og ytterst ved kysten. De står på døgnet rundt for å skape arbeidsplasser og verdier for det norske samfunn, sier Eriksson til iLaks.

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson.  Foto: NTB scanpix/ Cornelius Poppe

 

Siv Dagny Aasvik (Ap):

Ut mot eget parti om grunnrenteskatt i havbruksnæringen

På initiativ fra Regjeringen, Arbeiderpartiet og Kristelig folkeparti, er det nå blitt satt ned et utvalg som skal se på muligheten for å skattlegge havbruksnæringen ytterligere. En slik beskatning i form av grunnrenteskatt er ikke Siv Dagny Aasvik, ordfører i Hadsel kommune (Ap) og regionrådsleder i Vesterålen Regionråd, positiv til.

 

Han sier også at etter hans oppfatning, ønsker ikke det politiske flertallet i Stortinget å innføre særskattene.

– Basert på disse vedtakene, kan finansminister, Siv Jensen, ta kontakt med utvalget som skal utrede særskatt for oppdrettsnæringen, og si: «Takk for innsatsen! Dere kan legge ned arbeidet. Særskatt vil ikke bli innført.», sier han til iLaks.


Lakseskatt kan gi opptil 7 milliarder kroner i statskassa

Dersom oppdrettsselskaper betaler en særskatt tilsvarende det vannkraftverk gjør, kan det gi staten opp mot 7 milliarder kroner mer å rutte med i året.