Årets jordbruksoppgjør er levert til staten:

– Et krav som styrker landbruk over hele landet

Mandag ble jordbruket sitt krav til staten i årets jordbruksoppgjør levert. Kravet legger, ifølge Nordland Bondelag, til rette for å øke korn- og grøntproduksjon, bruke gress- og beiteressursene i distriktene bedre og for å styrke mangfoldet i landbruket.

Ståle Nordmo, fylkesleder i Nordland Bondelag.  Foto: Innsendt

Nyheter

– Jordbrukets krav styrker muligheten for å bruke jorda over hele landet, det er en forutsetning for en framtidsretta og bærekraftig matproduksjon, sier fylkesleder i Nordland Bondelag, Ståle Nordmo, som opprinnelig er fra Andøya, i en pressemelding.


Staten kaller bøndenes krav på 1,92 milliarder «meget ambisiøst»

Et jordbruksoppgjør på knappe 2 milliarder kroner må til for å minke inntektsgapet mellom bøndene og andre, mener jordbruket. Men staten demper forventningene.

 

– Viser verdien

Nordmo sier at fjorårets ekstreme tørkesommer og flom over de siste to årene, har vist verdien av et landbruk over hele landet.

– For å opprettholde det, styrker vi virkemidlene for å produsere mer korn der det er mulig og styrker lønnsomheten i gras- og husdyrproduksjon andre steder i landet. Nå er det opp til regjeringa om de vil støtte oss i dette arbeidet, sier han.

Han peker på at de små og mellomstore brukene står for en stor andel av matproduksjonen, samt at de bruker jorda over hele landet og skaper verdier utover gårdsbruket.

– Vi sørger i kravet for at det er mulig å satse og investere også på disse gårdene, understreker Nordmo.


Andværingen er «sjef» for alle bøndene i Nordland:

Han vil samle bøndene i Nord-Norge for en annen rovdyrforvaltning

Han føler seg på ingen måte ferdig etter to år ved roret i Nordland bondelag. Lysten til å gjøre ferdig det han har startet på ligger i bunnen for gjenvalget.

 

Ber om 1920 millioner kroner

Grunnlagstallene for årets oppgjør viser, ifølge Nordland Bondelag, inntektsnedgang for landbruket de siste to årene. Dette på grunn av kostnadsvekst og overproduksjon i flere produksjoner.

Bondelaget mener at årets krav tar hensyn til den krevende markedssituasjonen, og at det er markedsmuligheter for økt kornproduksjon og for grønnsaker, frukt, bær og poteter.

– Vi foreslår et omfattende innovasjons- og vekstprogram på grønnsaker, frukt, bær og poteter. Den norske forbrukeren spiser mer grønt, og målet er at en større andel av det vi spiser er norskprodusert. Nordland Fylkeskommune har i sin regionale plan for landbruk tatt til orde for det samme. Dette gir oss i Nordland en unik mulighet til å samordne ressursene -både fra næringa selv og fra den regionale utviklingsaktøren som fylkeskommunen skal være! Kornøkonomien blir også styrket, vi legger til rette for å dyrke mer korn til mat og fôr, sier Nordmo.


Dette er de foreslåtte grepene fra jordbruket
  • Innføre et nytt innovasjons- og vekstprogram for grøntnæringa.
  • Løfte økonomien for kornbønder.
  • Styrke tilskuddsordningene til fordel for små og mellomstore bruk – dette gjelder bl.a. melk og ammeku-produsenter som er utbredt i Nordland
  • Stimulere til mer beiting særlig i utmark – der Nordland har et betydelig potensiale i utmarka.
  • Inkludere ammekyr i tilskuddet for små og mellomstore melkebruk.
  • Innføre øvre tak på husdyrtilskudd, og på distriktstilskudd og arealtilskudd for grønt.
  • Videreføre investeringsvirkemidler for å fornye driftsapparatet, særlig for små og mellomstore bruk.
  • Øke tilskuddet til avløsing og tidligpensjon.
  • Styrke miljø- og klimavirkemidler.
  • Justere kvoteordningen for melk for å stimulere til økt eierskap av kvoter.
  • Overføringene til de fylkesvise rammene for RMP (regionalt miljøprogram) gis en særlig styrking med 0,5 millioner til Nordland – dette øremerkes som tilskudd til beitearealer for kortnebbgås og kvitkinnsgås. Videre kreves det at all kompensasjon for beiteskader forårsaket av kvitkinnsgås bl.a. i Nordland skal belastes Klima- og miljødepartementet.
 

Rammen i årets jordbruksoppgjør er på 1920 millioner kroner, og skal redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

– Det har vært en sterk inntektsnedgang i jordbruket de siste to årene. Det gjør at inntektsforskjellen mellom landbruket og andre grupper i samfunnet blir enda større. For å sikre forbrukeren norsk, trygg mat i framtida, må forskjellene mellom jordbruket og andre grupper reduseres, avslutter lederen av Nordland Bondelag.


Fakta om årets økonomiske ramme
  • Rammen på kravet er 1920 millioner kroner, hvorav 890 millioner kroner er kostnadsdekning.
  • Økte målpriser utgjør 249 millioner kroner og budsjettoverføringer 1360 millioner kroner.
  • Jordbruksfradraget utgjør til sammen 262 millioner kroner.
  • Kravet vil gi en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk, og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11.000 kroner.

Kilde: Nordland Bondelag

 

I 2018 ba Bondelaget om en ramme på 1,8 milliarder kroner, og fikk en ramme på 1,1 milliarder.


– En potensiell katastrofe for Vesterålen

Regjeringen foreslår et forbud mot nydyrking av myr. – Dette er en potensiell katastrofe for Vesterålen, sier stortingsrepresentant Willfred Nordlund (Sp) og leder av Sortland og Øksnes bondelag John Arne Nyland.