Olav Hoaas – møtet med avleggs holdninger fra fortiden

Det begynte med en rettssak om hatkriminalitet. Det fortsatte med en avsløring av hvordan 1930-tallets nazisme og raseideologi fortsatt lever videre.
Nyheter

Tenk dere en paleontolog som har tilbragt karrieren med å studere fossiler av dinosaurer. Tenk dere videre at han en dag står ansikt til ansikt med en liv levende dinosaur. Omtrent slik føltes det da jeg mottok det første brevet fra tidligere lektor Olav Hoaas i Stokmarknes.

Et gufs fra fortiden

Våren 2019 dekket jeg en rettsak i Vesterålen tingrett. En ung mann var tiltalt for hatkriminalitet. Da jeg liker å grave i ting, begynte jeg å lete etter lignende saker i distriktet. Og jeg traff gull, som man sier i Amerika. Ikke bare hadde Vesterålen hatt en lignende sak tidligere. Det var den første og trolig fortsatt mest omtalte rettsprosessen om rasisme i Norge.

I 1976 ble lektor Olav Hoaas fra Stokmarknes tiltalt etter den såkalte Rasismeparagrafen. Han var den første i Norge som ble tiltalt etter paragrafen. Lektoren skal ha uttrykt åpenbare nazistiske og antisemittiske holdninger foran elevene. Etter flere lange rettsprosesser tapte Hoaas til slutt både rettsaken og jobben som lærer.

Diskusjonen om hatkriminalitet og Rasismeparagrafen har på nytt gjort saken aktuell. Jeg skrev derfor en artikkel om saken i VOL. I den forbindelse sendte jeg et brev med spørsmål til Hoaas og tilbød han å gjengi svaret.

Etter noen uker kom brevet. Det var en tykk bunke med artikler. De behandlet diverse temaer fra pengevesenet til det politiske systemet i Norge. Men mest handlet det om raser og raseidologi. Og her kommer vil tilbake til dinosaurmetaforen.

I brevet møtte jeg en livs levende nazist av den gamle skolen. Altså ikke av den typen som forsøker å gjøre budskapet sitt moderne og tiltalende for en ny tid. Som kaller seg Identitærbevegelsen og snakker om «Den tredje posisjon». Men som sier rett ut at den germanske rase er overlegen alle andre raser. Og raseblanding er roten til, om ikke alt ondt, så i hvert fall mye. En ondsinnet konspirasjon ledet av jøder og sosialister for å utvanne, svekke og ødelegge den germanske rasen. Det var holdninger og retorikk jeg trodde døde i 1945.

Satt i sammenheng

For å bedre forstå Hoaas, kontaktet jeg noen av landets fremste eksperter på rasisme og ekstremisme. Slik ga møtet med Hoaas meg muligheten til å bringe omverdenen til Vesterålen og omvendt. Noe som ikke skjer hver dag.

Forsker 1 Cora Alexa Døving ved Holocaustsenteret i Oslo satte Hoaas-saken inn i en moderne kontekst. Hun påpekte også den tidvis skremmende likheten mellom verdensbildene til Hoaas og en mann som Anders Behring Breivik.

Norges trolig fremste ekspert på den historiske nazismen i Norge historier Terje Emberland ble også oppglødd da jeg fortalte om møtet med den ideologiske fortidslevningen Hoaas. Terje bidro med et vell av nyttig informasjon om de ideologiske forbildene til Hoaas, ikke minst Hitlers favorittforsker rasebiologen Hans F. Gunther.

Biolog og forskningsjournalist Erik Tunstad var som alltid hardtslående og presis da han påpekte at Hoaas rasebiologi ikke var biologisk i det hele tatt. Tvert imot vet ekte biologer som Tunstad at raseblanding er positivt og gjør artene både sterkere, friskere og mer livskraftig. Det motsatt er innavl. Som uttrykk for at Hoaas-saken fortsatt er aktuell, uttalte en av landets skarpeste samfunnsdebattanter Elin Ørjasæter seg også om de arbeidsrettslige sidene ved saken. Takket være alle disse ble Hoaas-saken noe mye mer enn en historisk kuriositet.

Hatet lever

I skrivebordet mitt ligger det fortsatt tre tykke brev fra Olav Hoaas. For det sluttet ikke med det første. Jeg kommer til å ta vare på dem, som et minne om en av de mest spesielle opplevelsene mine som krimreporter i Vesterålen. Og brevene burde ikke vært mer enn det – en påminnelse om et møte med en tross alt harmløs fortidslevning med bisarre holdninger fra en svunnen tid.

Men samtalene med Cora, Terje, Erik og Elin overbeviste meg om at holdningene til Hoaas lang fra er døde. Det samme har senere tids konspirasjonsteorier om julesanger og Luciafeiring. Jødene er kanskje ikke lenger hovedfienden. Selv om antisemittismen ikke er fraværende i islamofobe miljøer. Og dagens populister og aktivister innen Facebook-høyre har en mer polert fremtoning og bruker penere ord enn Olav Hoaas. Enten de kaller seg politikere, sosiologer eller samfunnsdebattanter. Slik er den gamle lektoren med sine avleggse holdninger og språk, kanskje mindre farlig enn de som smiler på avisforsidene og i sosiale medier.