Regjeringen vil beholde alle alle rettstedene

Regjeringen vil opprettholde alle rettssteder i Norge, men slå sammen rettskretser, opplyser justisminister Monica Mæland (H).
Nyheter


– Vårt utgangspunkt er at vi trenger domstolene tilgjengelig for alle som trenger det, slik at de kan få prøvd sine saker innen rimelig tid, og slik at domstolene kan fatte riktige avgjørelser uansett hvor man bor i landet vårt, sa Mæland på en pressekonferanse mandag ettermiddag.

Justisdepartementet kommer isteden med et alternativ forslag. Forslaget går ut på en struktur der alle rettsstedene opprettholdes, og i praksis styrkes, mens rettskretsene, altså domstolenes geografiske virkeområde, blir slått sammen.

Mæland kaller det Sogn og Fjordane-modellen og refererer til at Sogn og Fjordane tingrett ble etablert da Sogn tingrett og Fjordane tingrett slo seg sammen 1. juli 2017.

Den regjeringsoppnevnte Domstolkommisjonen foreslo i høst å redusere antall tingretter fra 60 til 22 ved å gjennomføre en rekke sammenslåinger.

Kommisjonen mener at det bør foretas en kraftig sentralisering av domstolene i samtlige fylker. En rekke små tingretter foreslås slått sammen med andre og i hovedsak samlet i større byer.

Etter at kommisjonen hadde lagt fram sitt forslag, sa statsminister Erna Solberg (H) at kuttet fra 60 til 22 tingretter trolig ville være altfor kraftig.

Høyrepolitiker, Margunn Ebbesen gleder seg over forslaget til ny domstolstruktur. Domstolkommisjonen foreslo i fjor å redusere antall tinghus betydelig. Mandag gjorde justisminister Monica Mæland det klart at alle domstolene består.

– For oss har rettssikkerheten til innbyggerne alltid vært det viktigste. Vi skal ha domstoler som er tilgjengelig for alle uansett hvor man bor, sier Ebbesen i en pressemelding.

– Samtidig er det en stor ubalanse mellom fordelingen av saker i domstolene. Noen tingretter har få saker, mens andre har altfor mange. Derfor endrer vi rettskretsene slik at sakene fordeles bedre og vi kutter ned på administrasjon, fortsetter Margunn Ebbesen.

– Dette betyr at fordelingen av saker blir mer fleksibel. Man er ikke tvunget til å føre saken for èn bestemt domstol dersom det er kø der. Dette betyr enkelt og greit at saksbehandlingstiden i norske domstoler kommer til å gå ned, sier Margunn Ebbesen.