Blir vesteråls-torsk i framtida murmansk-torsk?

Det er spørsmålet Havforskningsinstituttet (HI) stiller seg når klimaendringer endrer skreiens gytemønster.
Nyheter

Innsiget av gyteklar torsk fra Barentshavet (skrei) på senvinteren har gitt opphavet til et verdifullt fiskeri og en tradisjonsrik kystkultur.

Skreifisket har vært og er i særklasse det største, men det har tidvis også vært godt skreifiske på Mørekysten og kysten av Finnmark, skriver HI på deres hjemmeside.

I dag er områdene på Møre av mindre betydning, og en fersk studie fra Havforskningsinstituttet viser at denne gytingen kan være historie i løpet av de neste tiårene. Samtidig vil trolig mer av skreien gyte på kysten utenfor Finnmark og Murmansk, viser beregninger fra studien.

Hovedforklaringen i HIs studie er varmere hav, sier forsker og førsteforfatter Anne Britt Sandø.

– Det er kjent at skreien skifter gyteområde – ikke fra år til år, men over noe lengre tid. Perioder med varmere hav gir en mer nordlig gyting, og er det kaldt gyter skreien lenger sør igjen, forklarer hun. Akkurat hvorfor det er slik, har ikke forskerne helt klart for seg, men i skreiens kravliste til det perfekte gyteområde inngår riktig temperatur, dybde og bunnforhold. Saltholdighet kan også spille inn, men er trolig ikke like viktig som de andre fysiske faktorene. I tillegg vil det være en rekke biologiske forhold som styrer skreiens valg av gytested.

HI føler seg ganske sikre på at om 50 år så er det et svært realistisk scenario at det vil være mer skrei utenfor Murmansk, sier Sandø.