Regjeringen la fram Forsvarets langtidsplan:

Økt sårbarhet for kampflyet F-35 og Evenes

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ser to utfordringer etter at statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen la frem regjeringens langtidsplan for Forsvaret.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.  Foto: Foto: Anette Ask, Forsvaret

Nyheter

Bruun-Hanssen peker ifølge forsvaret.no på at langtidsplanen gir noen utfordringer. Forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd en raskere og høyere bemanningsøkning enn det regjeringen legger opp til i sin langtidsplan.

– Dette kan svekke den operative evnen i det korte perspektivet. Regjeringens anbefaling innebærer også en utsatt innføring og lavere satsing på luftvern enn jeg anbefalte. Dette gir økt sårbarhet for F-35 og deres baser på kort og mellomlang sikt, kommenterer forsvarssjefen.

Evenes flystasjon skal fungere som framskutt base for de nye kampflyene.

Alt i alt mener imidlertid forsvarssjefen at satsingene i den nye langtidsplanen gi Forsvaret økt operative evne. Han er fornøyd med at satsingen på Forsvaret fortsetter i regjeringens nye langtidsplan for forsvarssektoren.

Prioriteringene fra gjeldende langtidsplan videreføres med ytterligere styrking av reaksjonsevne og beredskap, økt evne til mottak av allierte forsterkninger og økt tilstedeværelse og beredskap i nord.

– Regjeringen innfrir med sin anbefaling til langtidsplan i hovedsak NATOs forventninger til Norge, selv om den har lagt seg på et lavere ambisjonsnivå enn det som var min anbefaling, kommenterer forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Langsiktig balanse

Forsvarssjefen er også fornøyd med at langtidsplanen vektlegger en langsiktig balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Dette er viktig for en bærekraftig videreutvikling av Forsvaret.

Bruun-Hanssen trekker fram en del satsingsområder fra den nye langtidsplanen som spesielt viktige. Brigade Nord styrkes til fire mekaniserte manøverbataljoner. Ildkraften økes gjennom nye stridsvogner og langtrekkende presisjonsvåpen, hvorav anskaffelsen av de siste fremskyndes. Spesialstyrkene styrkes med én kampskvadron samtidig som arbeidet med å finne erstatning for Bell 412-helikoptrene starter i 2024.

Levetiden til korvettene i Skjold-klassen forlenges frem mot 2030, slik at vi kan opprettholde tilstedeværelse i havområdene. Samtidig er det viktig at beslutning om nye overflatefartøyer til erstatning for fregatt og korvetter tas tidlig i den neste perioden, mener han.

– For å unngå svekkelse av operativ evne vil levetiden til minefartøyene og Ula-klasse-ubåtene forlenges til nye kapasiteter er klar til innfasing. Dette er meget bra, sier han.

Evnen til å operere i cyberdomenet styrkes, og luftvarslingsradarene erstattes. Grunnleggende soldatutdanning flyttes ut av de operative avdelingene og til egne rekruttskoler. Dermed styrkes beredskapen og kampkraften i de operative avdelingene fordi de kan konsentrere seg om hovedoppdraget, kommenterer forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen regjeringens langtidsplan med.