I dag klokka 11.02: Tidspunktet for solsnu

Vintersolverv er årets korteste dag. I Norge «snur sola» mandag 21. desember 2020, klokka 11:02. Nå går det stødig mot lysere tider.

I dag er årets korteste dag og lengste natt. Selv om sola er borte, og "snur" i dag, er mørketida vakker.   Foto: Tone M. Sørensen

Illustrasjon av vintersolverv.   Foto: Skjermdump timedanddate.no

Nyheter

Selve begrepet solverv kommer fra det latinske ordet solstitium, som betyr sola står stille. På norsk sier vi også at sola «snur», og noen kaller vintersolverv for solsnu.

Dette henger sammen med at vi står på jordkloden og ser opp på sola. For det er jo ikke sola som beveger seg, men jordkloden som kretser rundt sola.

Lavest på himmelen

Vintersolverv skjer idet sola når sin sørligste deklinasjon på ca. -23,4 grader, eller med andre ord: Denne dagen står sola lavere på himmelen midt på dagen enn noen annen dag på året.

I de seks månedene siden sommersolverv har sola tilsynelatende krøpet litt lavere, eller lenger sør, på himmelen for hver dag (sett fra jordkloden). På selve solvervs-dagen står sola tilsynelatende stille på himmelen, akkurat på steinbukkens vendekrets (breddegrad 23° 26' 22" sør).

Illustrasjon av vintersolverv.   Foto: Skjermdump timedanddate.no

Deretter går sola sørover, eller nedover, og solas høyeste punkt–senit–blir litt lavere på himmelen for hver dag fram mot vintersolverv igjen. Dette er grunnen til at vi sier at sola «snur».

Den lengste natta

Dagene blir stadig kortere opp mot vintersolverv og de blir lengre igjen etterpå. Vintersolverv markerer ifølge astronomien begynnelsen på vinteren, som varer frem til vårjevndøgn.

Vintersolverv faller på 21. eller 22. desember på den nordlige halvkule, og har vært en viktig begivenhet som blant annet ga opphavet til julefeiringen, lenge før kristendommen kom til Norge.

I førkristen tid ble det i Norden holdt en stor blotfest ved midtvinter (12. januar) som lå midt mellom vintermål og sommermål.

Med kristendommen kom en ny tidsregning. På 1300-tallet falt vintersolverv ifølge den julianske kalenderen på 13. desember, som ble feiret til minne om helgenen sancta Lucia. Det er mange forestillinger knyttet til den lengste natten, som ble kalt «lussi langnatt». Hun for rundt omkring og skremte vettet av både voksne og barn.

Mye overtro

I tidligere tider var vintersolverv en svært viktig dag, der man feiret solens og lysets gjenfødsel.

Det var også mye overtro knyttet til vintersolverv.

  • Det ble sagt at man ikke skulle spinne, kjerne eller utføre noe arbeid som gikk rundt og rundt, og man skulle heller ikke bake denne dagen.
  • Noen trodde at i det solen snudde så løsnet kuenes horn.
  • Juleølet skulle også være ferdig innen 22. desember så det ikke kom «solverv» i det.
  • Man trodde også at man kunne gjøre vann om til vin i det øyeblikket solen snudde.

(kilder: timeanddate.no, wikipedia, store norske leksikon, numerologoensverden.no)