Nektet barneskoleelev å komme på skolen. Jurist: – Kommunen burde legge seg langflate og beklage

– Her gjaldt bortvisningen i en vesentlig lengre periode enn loven åpner for, og dermed kan jeg ikke se at det finnes lovgrunnlag for beslutningen, sier Storvik til VOL.

Han viser til at etter opplæringsloven kan elever ved 1.- 7. trinn bare bortvises for enkelttimer eller resten av skoledagen.

VOL har flere ganger hatt kontakt med Erik Strand, oppvekstsjef i Sortland, per e-post. Strand har gjort det klart at alle svar han gir er generelle, siden han har taushetsplikt og ikke kan gå inn i enkeltsaker.

Først skrev han at sortlandsskolen ikke skal benytte bortvisning, men kan i noen tilfeller kan gjøre en beslutning om «alternativ opplæringsarena». Han avviste at skolen hadde gjort en ulovlig beslutning.

Etter å ha lest uttalelsene til Storvik erkjente han imidlertid at kommunen kan ha gjort feil.

– Det er en forferdelig belastning

Ifølge opplæringsloven kan elever ved 1.-7. trinn kun utvises for enkelttimer eller resten av dagen **Foto:** Illustrasjonsfoto/Herman Henriksen

– H*n fikk sammenbrudd. NN ble kvalm, hyperventilerte, ville spy og fikk ikke sove. Det er en forferdelig belastning, for to uker er veldig lenge for et barn. Det er nesten en halv sommerferie, sier moren til barnet.

Foreldrene vil være anonyme av hensyn til barnet. For å beskytte barnets anonymitet skriver vi heller ikke hvilken skole det er snakk om, elevens alder eller kjønn. Vi omtaler barnet som eleven, barnet h*n eller NN.

Ifølge moren opplevde barnet det som veldig dramatisk å ikke få møte på skolen.

– I løpet av de åtte dagene spurte NN flere ganger hvorfor h*n ikke kunne få dra på skolen. Det er greit nok at det har vært turbulent, men ingen barn vil være hjemme i åtte dager. De vil jo være sammen med de andre barna på skolen, sier hun.

Moren er klar på at det ikke er slik at hennes barn aldri gjør noe galt.

– Men NN får ofte skylden for både det h*n har gjort og det h*n ikke har gjort, sier hun.

Ifølge opplæringsloven kan elever ved 1.- 7. trinn kun utvises for enkelttimer eller resten av dagen. Hvis en elev utvises i mer enn en enkelttime, må skolen ifølge forvaltningsloven gjøre et enkeltvedtak.

VOL har vært i kontakt med Nadia von Ahnen, rådgiver hos Statsforvalteren i Nordland. Ahnen viser til opplæringsloven og skriver følgende i en e-post til VOL:

«Bestemmelsen åpner ikke opp for at elever på 1.-7. årstrinn kan vises bort fra undervisningen i mer enn «for enkelttimar eller resten av dagen»».

Etter at eleven ble nektet å møte på skolen har foreldrene flere ganger spurt skolen hvilken lovhjemmel vedtaket bygger på.

– Vi har ikke fått et eneste papir på dette, og kan dermed heller ikke klage til Statsforvalteren i Nordland, sa moren uken etter at skolen hadde besluttet at barnet skulle være hjemme.

Kommunen: – Skal ikke benytte bortvisning

Rådhuset i Sortland. **Foto:** Rune Ellingsen, arkiv.

VOL har flere ganger vært i kontakt med Erik Strand, oppvekstsjef i Sortland kommune. På grunn av taushetsplikten vil Strand ikke kommentere denne enkeltsaken.

6. februar skrev han følgende om bortvisning:

«Sortlandsskolen skal ikke benytte bortvisning av elever i barneskolen. I noen tilfeller kan en skole ha behov for å bruke tid for å finne ut hvordan en best kan ivareta enkeltelever eller grupper og klasser, i situasjoner der spesielt vold utøves».

I en oppfølgende e-post 15. februar, spurte VOL om det er mulig at kommunen har gjort feil og handlet for raskt. Strand avviste dette:

«I enkelte saker kan foresatte ut fra sin vurdering definere tiltak som utvisning selv om det formelt ikke er det. Så i forhold til ditt spørsmål har ikke skolen gjort feil i denne saken. Når det ikke foreligger en utvisning, vil det ikke være grunnlag for å utforme et enkeltvedtak etter Forvaltningslovens intensjon».

Les spørsmålene vi har stilt til Erik Strand og svarene vi har fått

3. februar stilte VOL følgende spørsmål til Strand:

I opplæringsloven § 9 A-11 som omhandler bortvisning står det følgende: «Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at grunnskoleelevar kan visast bort frå undervisninga dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Elevar på 1. til 7. årstrinn kan visast bort for enkelttimar eller resten av dagen, og elevar på 8. til 10. årstrinn kan visast bort for opp til tre dagar.»

På bakgrunn av dette lurer jeg på hvilken lovhjemmel skolen har brukt for å utvise denne eleven i 14 dager?
Hvor ofte bortvises barn fra sortlandsskolen, da hovedsakelig 1.-7. trinn?
Er det vanlig praksis å bortvise barn fra skolen i 14 dager? Hvor ofte skjer det?

I rundskrivet Ordensreglement Udir-8-2014 står det følgende: «Forarbeidene understreker at selv om bortvisning er særlig regulert, så betyr ikke det at dette er en hensiktsmessig reaksjon eller en reaksjon som bør brukes ofte. Tvert imot fremgår det av forarbeidene at bortvisning ofte, og særlig i grunnskolen, vil være en svært lite hensiktsmessig reaksjon overfor elever med atferdsvansker. Dette understrekes også ved at det i loven vises til at bruddene på reglementet må være alvorlige eller ha skjedd flere ganger.»

Hvilke vurderinger gjøres det rundt hvorvidt det er hensiktsmessig eller ikke å bortvise barn fra skolen?
Hvor skiller sortlandsskolene mellom alvorlige og ikke alvorlige brudd på reglementet?
Hva regnes som flere brudd på reglementet?

I samme rundskriv står det også «Før det blir fattet enkeltvedtak om bortvisning skal andre og mildere tiltak vurderes. Hvis andre tiltak ikke er hensiktsmessige i situasjonen, må de ikke faktisk tas i bruk.».

På generelt grunnlag, hvilke andre og mildere tiltak blir vurdert i situasjoner før elever bortvises fra skolen?

Ifølge Udir er en bortvisning den mest alvorlige og inngripende reaksjonen overfor forseelser. Dette da en bortvisning innebærer at elevens rett til opplæring tilsidesettes.

På bakgrunn av dette lurer jeg på hvordan elever som blir bortvist fra skolen blir fulgt opp?
Får de tilrettelagt opplegg for hjemmeundervisning, eller har dere andre ordninger?

Sortlandsskolen skal ikke benytte bortvisning av elever i barneskolen. I noen tilfeller kan en skole ha behov for å bruke litt tid for å finne ut hvordan en best kan ivareta enkeltelever eller grupper og klasser, i situasjoner der spesielt vold utøves. Det er gjerne enkeltelever som utøver vold mot medelever eller ansatte. I noen situasjoner kan skolen ha utfordringer med å ha eller få tak i ansatte de kan bruke til sikringstiltak. Dette er ikke en type utfordring som alle kan brukes til. Vi er opptatt av at våre ansatte har god kompetanse til å håndtere ulike oppgaver i skolen.

Det samme gjelder å ha tilgjengelig lokaliteter i skolen til skjermingstiltak av enkeltelever over kortere tidslengder. For å klare å sette inn gode tiltak kan skolene benytte alternative opplæringsarenaer i kortere perioder. Målet vårt i Sortlandsskolen er at alle elever skal føle seg inkludert i et fellesskap, samtidig som alle elever skal oppleve å ha et trygt og godt læringsmiljø. Våre ansatte har og krav på et godt og trygt arbeidsmiljø.

Når en skole må sette inn sterkt inngripende tiltak rettet mot enkeltelever eller grupper og klasser, skal skolen samtidig prøve å gi et fullverdig opplæringstilbud. Dette kan være svært utfordrende å få til fra første dag. Skolene skal strekke seg langt for å sikre denne individuelle retten hver elev har. I arbeidet med elever som har svært utfordrende atferd er samarbeidet mellom skolen og hjemmet helt avgjørende. Det hviler et stort ansvar på skolene i disse sakene. Samtidig er det viktig å påpeke at skolene må forvente at foreldre bidrar til løsning der de kan. I saker som omhandler eksempelvis elevers voldsbruk i skolen, klarer sjelden skolene alene å løse problemene. Foreldre er en viktig del av denne løsningen.

Jeg har vært i kontakt med Statsforvalteren i Nordland, som på generelt grunnlag sier at bortvisning er den eneste sanksjonen for brudd på ordensreglementet som er regulert i opplæringsloven. I opplæringsloven §9A-11 står det at: «Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at grunnskoleelevar kan visast bort frå undervisninga dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Elevar på 1. til 7. årstrinn kan visast bort for enkelttimar eller resten av dagen […]».

Statsforvalteren skriver at denne bestemmelsen ikke åpner opp for at elever mellom 1.-7. årstrinn kan vises bort fra undervisningen i mer enn «for enkelttimer eller resten av dagen». Derfor ber jeg fortsatt om svar på hvordan hjemmel som Sortland kommune har brukt ved utvisning utover det som loven åpner opp for?
Ut fra svaret fra Statsforvalteren forstår jeg det slik at kommunen ikke kan utvise elever fra 1.-7. trinn mer enn ut dagen. Kan kommunen ha gjort en feil i denne saken og handlet for raskt?
Ifølge loven må det fattes et enkeltvedtak i saker der elever bortvises fra skolen i mer enn to klokketimer. Er dette gjort i denne saken?
I ditt svar sier du at Sortlandsskolen ikke skal benytte bortvisning av elever, men at det i noen tilfeller kan være behov for å bruke litt tid for å finne ut hvordan en best kan ivareta enkeltelever eller grupper og klasser, i situasjoner der spesielt vold utøves. Betyr det at sortlandsskolen utviser elever for å få tid til å finne ut hvordan dere best mulig kan ivareta enkeltelever, grupper og klasser?

Som jeg har nevnt tidligere skal ikke Sortlandsskolene utvise elever i 1. - 7. trinn. I enkelte saker kan foresatte ut fra sin vurdering definere tiltak som utvisning, selv om det formelt ikke er det. Så i forhold til ditt spørsmål har ikke skolen gjort feil i denne saken. Når det ikke foreligger en utvisning, vil det ikke være grunnlag for å utforme et enkeltvedtak etter Forvaltningslovens intensjon.

Sortlandsskolen utviser ikke elever for å få tid til å planlegge hvordan vi skal håndtere saker eller hendelser. Men vi kan sette inn andre tiltak for å løse en umiddelbar situasjon, slik at vi sikrer læringsmiljøet til mange. Dette er selvsagt individuelt fra sak til sak.

Du skriver at det formelt ikke er snakk om en utvisning, men i denne saken er det likevel slik at skolen har besluttet at et barn ikke får komme på skolen på 14 dager. Hvilken definisjon mener du blir rett i dette tilfellet?
Forstår det slik at det ikke har vært utformet noe skriftlig i denne situasjonen. I ditt svar skriver du at siden det ikke foreligger en utvisning vil det ikke være grunnlag for å utforme et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Bør det ikke, når et barn tas ut av skolen i 14 dager på skolens initiativ, være en skriftlig begrunnelse for dette?
I svaret på den første mailen jeg sendte deg med spørsmål skrev du «Når en skole må sette inn sterkt inngripende tiltak rettet mot enkeltelever eller grupper og klasser, skal skolen samtidig prøve å gi et fullverdig opplæringstilbud. Dette kan være svært utfordrende å få til fra første dag. Skolene skal strekke seg langt for å sikre denne individuelle retten hver elev har.» Jeg har forstått det slik at det ikke har vært lagt noen skriftlig plan for hjemmeundervisningen i de aktuelle 14 dagene. Har du noen kommentar til det?

Første spørsmål: Jeg har ingen kommentar til ditt spørsmål, da du viser til "dette tilfellet".Andre spørsmål: Skriftlighet i forhold til endringer av et opplæringstilbud, avhenger av om det er brudd på opplæringstilbud eller om det er endringer i dagsplan/ukeplan for gruppe eller enkeltelev. I noen tilfeller kan foresatte ha en annen oppfattelse enn skolen på hva som er endringene. Og de foresatte kan ha andre ønsker enn skolens tilbud.Tredje spørsmål: Ettersom du fortsatt viser til en informasjon du sitter på knyttet til en enkeltelev på en enkeltskole, kommenterer jeg ikke saken.

Vedtak i etterkant

I vedtaket, som er signert av skolens rektor, står det at eleven over lengre tid hatt en problematisk oppførsel.

Videre står det at i januar ble situasjonen så alvorlig at skolen mente det var nødvendig å søke hjelp hos Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT).

«Arbeidet ble satt i gang raskt, og i påvente av faglige vurderinger og anbefalinger fra PP-tjenesten ble det vurdert at hjemmeundervisning ville være et riktig tiltak for en kort periode», skriver rektor.

Rektor skriver også at i perioden hvor eleven ikke fikk møte på skolen ble det gitt et individuelt tilrettelagt tilbud.

Det står også at eleven har en oppførsel som gjør at h*n inntil videre ikke kan delta i klassens undervisning. For tiden får eleven eneundervisning på skolen, men målet med tilretteleggingen er ifølge vedtaket å gjøre eleven i stand til å delta i undervisningen sammen med klassen på heltid.

Jurist mener det er flere lovbrudd

Marius Storvik er førsteamanuensis i juss ved UiT **Foto:** Trude Haugseth Moe, UiT

Han viser til at etter opplæringsloven kan elever på 1. til 7. trinn kun bortvises for enkelttimer eller resten av skoledagen, og mener i motsetning til oppvekstsjef Erik Strand at når en elev nektes å møte på skolen er det snakk om bortvisning.

– Her gjaldt bortvisningen i en vesentlig lengre periode enn loven åpner for, og dermed kan jeg ikke se at det finnes lovgrunnlag for beslutningen. Opplæringsloven og FNs menneskerettighetskonvensjon gir eleven rett til undervisning og sosialt samvær med medelever. Fordi retten er lovbestemt kreves det lovgrunnlag for å begrense retten til opplæring, sier han.

I denne saken har rektor ved skolen vist til opplæringslovens § 5-1, om rett til spesialundervisning, og opplæringslovens § 5-3,1 hvor det står at vedtak om spesialundervisning må bygge på en sakkyndig vurdering.

Rektor viser også til en sakkyndig vurdering som er gjort i etterkant av at perioden hvor eleven måtte være hjemme, hvor det blir vurdert slik at eleven ikke har tilstrekkelig utbytte av å være i klassen.

– Endrer ikke realiteten

Storvik mener ikke dette er tilstrekkelig.

– Her har man en PPT-uttalelse, men beslutningen ble gjort før PPT-uttalelsen. Dermed virker det ikke som vedtaket bygger på en sakkyndig vurdering, sier han.

– Ville det vært lovlig å pålegge eleven hjemmeskole hvis det var gjort en sakkyndig vurdering i forkant, og den sakkyndige konkluderte med at det er best for eleven?

– Det ville det ikke vært. Retten til skole er også en rett til at det offentlige skal påta seg ansvaret. Det offentlige kan ikke overføre den plikten til de foresatte. Man kunne sett for seg en situasjon hvor de foresatte ønsket seg hjemmeskole og det ble vurdert som forsvarlig. Det ville vært uproblematisk, men så lenge de foresatte ikke ønsker det, må det utelukkes. Man kunne også sett for seg at skole laget hjemmeundervisning for alle med utgangspunkt i smittevernloven, men det er ikke tilfellet her, sier Storvik.

Storvik mener også at det ikke har noe å si hva kommunen kaller beslutningen de har gjort.

– Det endrer ikke realiteten. Kommunen har begrenset eleven sin rett til opplæring, og grunnloven stiller krav om at myndighetens inngrep overfor den enkelt har grunnlag i lov, sier han.

Dermed mener han at enkeltvedtaket om hjemmeundervisning, som kommunen fattet 16. februar, er ugyldig.

– De fatter et ulovlig proformavedtak i etterkant. Kommunen burde legge seg langflat og beklage, og skrive et brev til fylkesmannen om at de har gjort en ulovlig beslutning og at de beklager det, sier han.

Erik Strand: – Kan ha skjedd feil

Erik Strand, kommunalsjef for oppvekst i Sortland. **Foto:** Arkivfoto/Marius Birkeland

I en e-post 19. februar skriver han følgende:

«Det er tilfeller i Sortlandsskolen at vi som skoler og skoleeier har gjort feil. Det skal jeg være det første til å innrømme. Det er saker der vi ser i etterkant at vi burde valgt andre løsninger. Samtidig er det viktig å ta med seg at vår intensjon er alltid skal være det beste for barnet. Og i spesielt de komplekse og vanskelige sakene er vi helt avhengig av et godt og gjensidig samarbeid med de foresatte».

Strand gir Storvik rett i at spesialundervisning ikke skal iverksettes før det er anbefalt i en sakkyndig vurdering. Han gjør det også klart at når et enkeltvedtak blir gjort etter at spesialundervisningen fant sted er vedtaket ugyldig.

Likevel mener Strand at i noen tilfeller kan det være nødvendig å sette i gang tiltak før den sakkyndige vurderingen er ferdig, men viser ikke til noen lovhjemmel som kan brukes i slike tilfeller.

«I slike tilfeller vil kontakt med PP-tjenesten, eventuelt andre faginstanser, være opprettet noe tid før den faktiske sakkyndige utredningen er utstedt», skriver han videre i e-posten.

Anbefaler ikke slik håndtering

Strand gjør det også klart at når en elev blir nektet å dra på skolen, er det ikke etter anbefaling fra kommunen.

Han har forståelse at det kan ses på som bortvisning eller utvisning når en elev får fravær på skolens initiativ. Oppvekstsjefen erkjenner også at opplæringsloven er klar på at dette kun kan skje for enkelttimer eller resten av skoledagen på 1.- 7 trinn:

«Sortland kommune anbefaler ikke slik håndtering, og skolene arbeider systematisk for å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt før utfordringer blir så store at det kreves strakstiltak. En slik håndtering av elevsaker er derfor ikke reglen, men kan skje i svært spesielle tilfeller», skriver han.

Han viser heller ikke til noen lovhjemler som er aktuelle i disse spesielle tilfellene.

Rektor ved skolen har også blitt tilsendt uttalelsene til Marius Storvik, men viser til Erik Strand og ønsker ikke selv å kommentere.

Les hele svaret fra Erik Strand

Det medfører riktighet at spesialundervisning eller opplæring på en annen arena enn skolen, skal anbefales i en sakkyndig vurdering før det fattes enkeltvedtak og en slik opplæring iverksettes. Det betyr også at enkeltvedtak som vedtar spesialundervisning på et tidligere tidspunkt enn dato for utstedt sakkyndig vurdering vurderes som ugyldig.

I noen svært få tilfeller er skolenes vurdering av forsvarlighet i tilbudet om opplæring slik at det er nødvendig å sette i gang tiltak, før en sakkyndig vurdering er ferdig utarbeidet. I slike tilfeller vil kontakt med PP-tjenesten, eventuelt andre faginstanser være opprettet i noe tid før den faktiske sakkyndige vurderingen er ustedt. I perioden før vil det gjøres observasjoner, vurderinger og drøftinger av elevens behov som gjør at skolen har innblikk i hva som vil anbefales i sakkyndig vurdering. Sortland kommune vil i slike tilfeller også opprette kontakt med statsforvalteren for å informere og søke råd. Statsforvalteren er klar i sin tolkning i lovverket.

I noen elevsaker kan også behovet for særskilt kompetanse være helt avgjørende for opplæringstilbudet til eleven. Det kan gjøre at det tar noe tid å finne personer som egner seg og som har rett kompetanse. I påvente av etablering av et forsvarlig tilbud kan skolen vurdere at det ikke er forsvarlig for eleven å delta i undervisning sammen med klassen, eller at elevens behov for egnet rom/utstyr er avgjørende for å igangsette opplæringen på en forsvarlig måte. I slike saker kan foresattes vurdering av problemstillingen og tiltak være ulikt med skolens vurdering. Hensikten og målet med skolens planlegging vil uansett være å sørge for at eleven så raskt som mulig er en del av ordinær opplæring i sin klasse

Når en slik sak har medført fravær for eleven initiert av skolen, så er det forståelig at det ses på som bortvisning eller utvisning. Opplæringsloven er klar på at dette bare kan skje for enkelttimer eller resten av en skoledag i 1. – 7. trinn og opp til 3 dager for elever i 8. – 10. trinn.

Sortland kommune anbefaler ikke en slik håndtering og skolene arbeider systematisk for å fange opp og sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt før utfordringer blir så store at det krever strakstiltak. En slik håndtering av elevsaker er derfor ikke regelen, men kan skje i svært spesielle saker.

Sortland kommune og skolene er helt på det rene med at elever ikke skal holdes borte fra opplæring sammen med andre elever lengre enn helt nødvendig. Dette gjelder uansett hvilke vedtak og tiltak som gjør at elever får opplæring utenfor klassen. (alternativ opplæring, gruppeundervisning og eneundervisning).

Det er viktig å si at Sortland kommune ser med alvor på saker hvor det er tvil om at det som har skjedd har vært til barnets beste. Vi vil i slike saker innhente og evaluere informasjon og dokumentasjon om saken. Dette vil være viktig grunnlag for skolenes vurdering og styrking av egen praksis, rutiner og kompetanse. Hvis Statsforvalter ønsker innsyn og vil pålegge kommune eller skoler tiltak for forbedringer vil disse etterkommes.

Det er tilfeller i Sortlandsskolen at vi som skoler og skoleeier har gjort feil. Det skal jeg være det første til å innrømme. Det er saker der vi ser i etterkant at vi burde valgt andre løsninger. Samtidig er det viktig å ta med seg at vår intensjon er alltid skal være det beste for barnet. Og i spesielt de komplekse og vanskelige sakene er vi helt avhengig av et godt og gjensidig samarbeid med de foresatte.

Har du lignende historier eller tips til saken?Ta kontakt med Øyvind Aukrust på e-post oyvind.aukrust@vol.no eller med Ann-Julie Nordgaard Nesmoen på annjulie@vol.no.