Mangel på mat, altså energi, er en åpenbar grunn til at trekkfugler drar sørover om vinteren. 15 prosent av alle fuglearter lever med midlertidig adresse i vinterhalvåret.

Men hvorfor blir de ikke bare sørpå der livet er så mye lettere? Problemet er at alle vil bo der, og da blir det ikke nok mat for alle, skriver forskning.no

I et globalt fugleperspektiv kan det dermed være mer effektivt å bruke energi på å fly tusenvis av kilometer enn det ville koste å bli igjen og slåss om føden.

Virtuell fuglevirkelighet

Det kan høres litt paradoksalt ut. At for eksempel den norske rekordholderen rødnebbterna, som to ganger i året tilbakelegger de 15 000 kilometerne mellom Svalbard og Sør-Afrika, gjør det for å spare energi.

Grågåsa og kortnebbgåsa er underveis fra overvintringssteder i Spania og Nederland til hekkeplasser på Svalbard, når de gjør en «pit stop» for energipåfyll i Vesterålen.

Likevel mener forskerne at det er det er konklusjonen etter at de har laget en simulert jordklode med geografi, klima og mattilgang som i den virkelige verden. Her har de puttet inn én etter én av virtuelle fugler for å lage en modell over hvordan artene sprer seg og fordeler seg.

I en slik simulering kan forskerne slå av og på de ulike variablene og deretter se hvilke av dem som gir et resultat som stemmer best overens med de faktiske observasjonene av hvor i verden fuglene lever.

– Distribusjonen av fuglearter optimaliserer balansen mellom tilgang og bruk av energi, skriver forskerne i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution.

De mener denne balansen også forklarer hvorfor de fleste fuglearter ikke er trekkfugler.

Trekker konklusjoner

Ifølge forskerne er det modellen som tar hensyn til energibalansen som treffer best med de faktiske forholdene. Kreftene fuglene bruker på å fly, hekke og på å holde seg varme spiller alle inn i tillegg til tilgangen på mat.

Simuleringen stemte veldig godt overens med flere trekk ved den virkelige fugleverden. Blant annet at en stor andel av trekkfuglene hekker rundt 50 grader nord og at det er få som krysser ekvator.

En simulering som bare tok hensyn til energitilgangen, ikke bruken, traff dårlig.

– Dette er det beste beviset vi har så langt på at energi – og vegetasjon omsatt til energi – er det viktigste prinsippet bak mønstrene vi ser, sier Andrew Farnsworth ved Cornell University til The Washington Post.