Mange store prosjekter har en lang «fødsel», og NAROM er ikke noe unntak. Selv om senteret ble etablert 20. oktober 2000, må vi skru klokka tilbake til 1992 for å finne starten.
– Ja, arbeidet begynte egentlig med at daværende sjef ved Andøya Space Center, Kolbjørn Adolfsen og jeg møttes over en kopp kaffe på Teria. Da kom vi i snakk om mulighetene for å bruke rakettskytefeltet til den type formål, sier Arne Hjalmar Hansen.
Kaffekoppen i 1992
At det var Hansen som tok den kaffekoppen var nok ikke tilfeldig. Lærerutdannet med, statsvitenskap i tillegg, og 11 år som rektor i Skarsteindalen i erfaringsryggsekken telte nok.
– Bakgrunnen min var nok en av grunnene til at Kolbjørn tok kontakt med meg. Han så det nok som nødvendig å få inn noen med pedagogisk kompetanse for å få dette etablert, sier han. Over kaffekoppen på Teria fortalte Adolfsen at det allerede var universiteter som ønsket å ta studenter til rakettskytefeltet på kurs, og de to ble enige om å lage et strateginotat for å se om det var mulig å etablere et undervisningsmiljø her. Notatet ble ferdigstilt og fikk en positiv mottakelse både internt på rakettskytefeltet og hos eieren Norsk Romsenter.
Les også: Fylkespenger til norsspråklig romskip
I mål i 2000
I 1995 ble Hansen ansatt for å realisere prosjektet.
– Noe av det første jeg gjorde var å søke SND, det som nå er Innovasjon Norge, om midler. Vi søkte om 600.000 kroner og fikk 800.000. Et godt eksempel på at det var begeistring for ideen, sier Hansen. Han så imidlertid tidlig at det måtte ligge en statlig basisbevilling i bunnen for å finansiere et undervisningsmiljø i Oksebåsen. Hansen og Adolfsen hadde i denne perioden mange turer til Oslo for å diskutere etableringen i kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og i Stortinget. Det ble også brukt mye tid på å forankre ideen hos universiteter og høyskoler.
– I revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram i juni 2000, lyktes vi med å få basisbevillingen og alt lå til rette for å etablere Nasjonal senter for romrelatert opplæring (NAROM), sier Hansen. 20. oktober samme år ble senteret åpnet med daværende kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske på besøk.
Fra 1 til 15 ansatte
– Hvor mange var dere som jobbet her i starten?
– Det var jeg, sier Hansen med et smil. I starten ble fagmiljøet ved rakettskytefeltet brukt til å gjennomføre undervisningen.
– Gjennom etableringsprosessen hadde jeg fått god kontakt med flere professorer, og i starten baserte vi oss mye på å hente inn fagkompetanse utenfra, sier Hansen. I dag, 15 år senere, har NAROM 13 fulltidsansatte og det er i tillegg tre professorer tilknyttet senteret i deltidsstillinger.
– Ut over dem som er fast ansatt, så er vi så heldige at vi har mange, både nasjonalt og internasjonalt, som vil komme hit for å undervise. Til tider har vi et luksusproblem; vi har ikke plass til alle som vil hit, sier Hansen. Han tror det at NAROM er de eneste i Europa som bruker et operativt romsenter til undervisningsformål, er det som gjør det interessant for fagfolk å komme hit for å undervise. Noen av stillingen ved NAROM er finansiert av den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA.
– De er begeistret for det vi gjør og i 2012 ga de oss et nordisk ansvar for å tilby etter- og videreutdanning for lærere. Det gjør at vi i tillegg til Norge, kjører kurs i Sverige, Finland og Danmark, sier Hansen.
Over 3500 på kurs
NAROM-sjefen legger ikke skjul på at NAROM har blitt noe mye større enn det han og Adolfsen så for seg over kaffekoppen på Teria i 1992.
– Norsk romvirksomhet er i vekst, og skal vi vokse videre så er det avgjørende å få barn og unge interessert i teknologi og realfag. Denne fremtidsrettede og oljeuavhengige næringen skal vokse, og derfor er det mange som er opptatt av at det vi gjør er viktig, mener Hansen. I det første driftsåret deltok cirka 250 personer på kurs hos NAROM. I 2014 passerte antallet 3500.
– Den økte aktiviteten har gitt en dominoeffekt i Oksebåsen etter hvert som behovet for flere undervisningslokaler, kontorer, kantine og så videre har meldt seg, sier Hansen. Den siste brikken som falt på plass var Romskipet Aurora.
– Skal vi bygge et romskip?
Ideen til romskipet fikk Hansen da han i 2009 var på et halvt års utveksling ved National Space Center utenfor London. Der hadde de en versjon av det amerikanske læringssenteret Challenger Center.
– Jeg ble veldig begeistret for konseptet og tok med ideen hjem. Jeg må innrømme at det var et ganske håret mål å prøve å få etablert noe slik på Andenes, men jeg møtte stor entusiasme hos den nye sjefen ved rakettskytefeltet, Odd Roger Enoksen. Sammen reiste de til USA for å se nærmere på sentrene der, og vel hjemme igjen ble det utlyst en konkurranse om utforming av et læringssenter med fokus på de temaene det forskes på fra Andøya Space Center. Et spleiselag med fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Kunnskapsdepartementet og Sparebanken Nord-Norge som de største bidragsyterne realiserte prosjektet. I 2012 la kong Harald ned grunnsteinen, eller nærmere bestemt grunnraketten, i forbindelse med feiringen av at det var 50 år siden Andøya Space Center ble etablert. I april 2014 ble Romskipet Aurora åpnet av statsminister Erna Solberg.
– Romskipet har blitt en fin tilvekst, og har samme mål som NAROM; å øke interessen for realfag. I tillegg så har det blitt et besøkssenter for Andøya Space Center, som er lagt til rette for at turister og folk flest kan besøke oss, sier Hansen.
Andøyskolene
Med romskipet kom også formelle avtaler med de fire andøyskolene på plass, og alle elevene vil i løpet av skoleløpet delta i undervisningsopplegg i regi av NAROM. Hansen håper også Andøy-lærerne vil benytte seg av etter- og videreutdanningstilbudene de har i nærmiljøet.
– I forbindelse med underskrivingen av samarbeidsavtalen med de kommunale skolene, sa skolefaglig rådgiver Torfinn Bø at han ikke var fornøyd med at lærerne fra Andøy ikke benytter tilbudet i stor nok grad, og at man skulle bli bedre. Jeg vil bare si at tilbudet vi har er for alle, også de som er nært oss, og jeg tror vi får dette til nå som vi har fått på plass disse samarbeidsavtalene, sier han.
Håper for flystasjonen
Hansen vil også trekke fram den betydningen det lokale næringslivet har hatt, og har for NAROM.
– Når kursdeltakerne er her på ukeskurs, så prøver vi å ta de med på ulike aktiviteter og opplevelser i Andøy, for eksempel kvalsafari. Vi må også ganske ofte leie hotellkapasitet utenfor Oksebåsen og bruker også lokale restauranter en del. Så jeg tror at aktiviteten hos NAROM legger igjen ganske mange kroner i lokalsamfunnet hvert år, sier han. En av faktorene som gjør det mulig å drive så utstrakt kursvirksomhet på Andøya, er den gode flyforbindelsen til og fra Tromsø og Bodø.
– Vi håper derfor at Andøya flystasjon overlever, tross trusselen om nedleggelse. Det vil få alvorlige konsekvenser for NAROM hvis ytre rammefaktorer som for eksempel flytilbudet blir berørt, sier han.
Viktig lokal støtte
Hansen mener en avgjørende faktor for at NAROM har blitt en suksesshistorie er at både tidligere sjef ved Andøy Space Center Kolbjørn Adolfsen og dagens sjef Odd Roger Enoksen har vært med på laget.
– Den entusiasmen de to har vist NAROM har vært veldig avgjørende. Hadde vi hatt konsernsjefer som ikke hadde hatt interesse, så tror jeg ikke NAROM hadde vært en realitet, sier han. Hansen tror at skal man drive fram og etablere noe nytt, så må man ha noen å spille ball med som er like entusiastisk for prosjektet.
– Den støtten har vi hatt lokalt både fra politisk ledelse i Andøy kommune og også fra Nordland fylkeskommune har vært kjempeviktig og gjort dette mulig, sier Hansen.
Les også: Erna åpner Romskipet
Tror på fortsatt vekst
– Sett bort fra trusselen om nedleggelse av Andøya flystasjon, hvordan ser du på fremtiden til NAROM?
– En god del av virksomheten til NAROM er tuftet på prosjekter og programmer. Så langt får vi veldig mye skryt fra for eksempel ESA, så jeg har stor tro på at det vi gjør blir videreført, og at vi vil vokse fremover, sier Hansen. Han legger også til at basisbevillingen over statsbudsjettet, som i dag er på cirka 8 millioner kroner, har blitt videreført hvert år siden 2000, uavhengig av hvilken farge regjeringen har hatt.
– Det tolker jeg som et signal om at vi gjør en viktig og riktig jobb, sier Hansen. Han tror heller ikke det vil bli noe problem å rekruttere fagfolk når NAROM vokser videre.
– Jeg får tilbakemelding fra ansatte om at NAROM er en spennende, artig og god arbeidsplass. Tar vi med hele Andøya Space Center, så vil jeg påstå at vi er Nord-Norges mest høyteknologiske arbeidsplass, og det gjør at vi har god rekruttering til ledige stillinger, sier han. Selv passerte han 60 år tidligere i år, men har ingen planer om å trappe ned arbeidet.
– Jeg har gledet meg fra dag en til å gå på jobb i NAROM, og det gjør jeg fremdeles, avslutter han med et stort smil.