LYNGMOA kan by på attraktive tomter med flott utsikt når kommunen er ferdig med å klargjøre dem. (Foto: Ragnar F. Assaf)

I januar 2014 var prosessen med ekspropriasjon av eiendommer knyttet til Lyngmoa gjennomført, og Andøy kommune kunne starte arbeidet med å utlyse Lyngmoa boligfelt i tråd med kommunestyrets vedtak fra 2010.

Ingen interesse

I vedtaket fra 2010 vedtok politikerne at Lyngmoa boligfelt skulle lyses ut for utbygging i privat regi. De mente en privat entreprenør skulle sørge for utbygging av all infrastruktur, og få sine utbyggingsutgifter dekket gjennom tomtesalg. I tillegg skulle den private entreprenøren dekke Andøy kommune sine utgifter til grunnerverv og planlegging.

– Der var en entreprenør som viste interesse for prosjektet. Avklaring mot denne entreprenøren har imidlertid ikke ført fram til noe resultat. Kommunen har i ettertid vært ute i markedet for å finne flere interessenter, men uten hell, skriver rådmann Kirsten Lehne Pedersen i saksfremlegget til mandagens møte i formannskapet.

500.000 kroner

Etter flere omganger med utlysninger de seneste to årene, har rådmannen nå konkludert med at dersom prosjektet skal gjennomføres, så må det skje i kommunal regi etter selvkostprinsippet.

– Dette medfører at kostnader til prosjektering og opparbeidelse skal dekkes gjennom tomtesalg. Tomteprisen skal gjenspeile de samlede kostnadene knyttet til utbyggingen, skriver rådmannen. Hun anbefaler at prosjektet i første omgang gjennomføres med klargjøring av 4 eller alternativt 10 tomter.

– Gjennom detaljprosjektering vil man, i tillegg til å få fram et underlag for utførelse, også få en oversikt over prosjektets kostnader ut fra de to alternativene, samt en kostnad for en total utbygging av hele boligfeltet. Pris for tomtene vil også kunne avklares i den videre planleggingsprosessen, skriver hun. Rådmannen opplyser at Andøy kommune ikke har kompetanse eller kapasitet til å forestå en slik detaljprosjektering av utbygging av infrastruktur, så dette må kjøpes eksternt. Ifølge saksfremlegget vil kostnadene komme på om lag 500.000 kroner.

– Samtidig med detaljprosjektering vil teknisk enhet gjennomføre en nøyere undersøkelse av behovet for byggeklare tomter på Bleik, skriver rådmannen.

– Veldig bra

På butikken på Bleik har Hilde Madsen og Ann Hilde Hoel investert mange penger i utbygging, de er delt i sin oppfatning av rådmannens forslag.

– Ja, det er ikke en dag for tidlig, sier Madsen.

– Nå når det er snakk om å legge ned flystasjonen, da kommer det, sier Hoel.

– Men det er veldig bra at det kommer, selv om det kanskje er litt i seneste laget. Det er mange unge som har snust på å etablere seg og bygge på Bleik, men mange har gitt opp i frustrasjon over at dette har dratt så ut i tid, sier Madsen. Som butikkeiere er de glade for hver eneste nye innbygger landsbyen kan få.

– For butikken betyr det veldig mye, sier Madsen.

– Hvorfor nå?

I den nye kafédelen av butikken sitter trekløveret Vilhelm Grav, Raimo Törmä og Bendikt Bendiksen.

– Det er mange som har vært interessert, men det spørs nå, Grav.

– Det kommer altfor sent. Jeg har bodd her i åtte år og hørt om Lyngmoa hele den tiden. Jeg lurer på hvor lang tid kommunen bruker på denne nye prosessen, sier Törmä.

– Ja, det er sikkert 30 år siden vi begynte å jobbe for boligfelt på Lyngmoa, og nå når de skal legge ned hele kommunen kommer de med dette. Hvorfor kommer rådmannen med dette nå, spør Bendiksen.

– Hadde lovet det

På oppfordring fra de tre kafékameratene, har vi spurt rådmannen om timingen for Lyngmoa-saken hun nå fremmer for politikerne.

– Bakgrunnen for at saken kommer opp nettopp nå, er at vi har lovet det. Det ble stilt spørsmål om fremdriften for Lyngmoa-prosjektet i kommunestyret tidligere i år og i svaret som ble gitt ble det opplyst at det skulle komme en sak til politisk nivå i høst. Den kommer nå, sier rådmannen.

– Når kan folk begynne å bygge på Lyngmoa, tror du?

– Nå må det først vedtas finansiering av del 1, som er detaljprosjektering. Så må vi ta det videre derfra. Jeg tørr ikke nå å si noe om når det kan begynne å bygges, svarer hun.

BRA: – Det er veldig bra at det kommer, selv om det kanskje er i seneste laget, sier Hilde Madsen (t.h) ved Bleik landsbyservice. Her sammen med kollega Ann Hilde Hoel. (Foto: Ragnar F. Assaf)