Yngve Larsen er leder i Fiskeriutvalget til Andøy kommune, og før jul deltok han på bedriftsnettverket «Yes Seafishing» sin sjømatkonferanse i Tromsø. Larsen synes det først og fremst er positivt at turistfiskenæringa har engasjert seg i en egen organisasjon, slik at Fiskarlaget har noen å ta opp problemstillinger med. Han mener at det må være en fordel også for myndighetene.

– Uforsvarlig forvaltning

– Fiskarlaget sentralt og lokalt har lenge tatt opp bekymringer rundt det som skjer rundt omkring langs kysten. Vi har reagert på uforsvarlig forvaltningsansvar fra myndighetene sin side som lar turistfisket skje ukontrollert og uregulert. Det hadde ikke vært noe problem, dersom det var snakk om hundre eller tusen turister, men vi vet at det kommer flere hundre tusen som beskatter sårbare fiskebestander, påpekte Larsen. På bakgrunn av dette, takket han ja til å reise til Tromsø som konferansedeltaker.

– Hovedformålet var å ende opp med en organisasjon for turistfiskerne. Jeg opplevde ei sammensatt gruppe av ulike sorter med turistfiskeaktører som var opptatt av lokal utvikling i nærmiljøet, og ikke bare få dratt opp mest mulig fisk, sier Larsen.

Lovende statssekretær

Han legger til at dette i samråd med noen signaler som statssekretær Ronny Berg ga, gjorde at han forlot møtet mildere stemt enn da han kom.

– Statssekretæren ga skinn av at han forstår at ting har gått over styr, og så er jeg spesielt glad for at det finnes en organisasjon som fiskerlaget kan få på plass en dialog med. Tidligere har det kun vært enkeltaktører å forholde seg til, påpeker han.

– Ser ikke helheten

Hovedproblemet slik Larsen ser det er at de ulike aktørene i sjøturistnæringa har vanskelig for å se fisketurismenæringa som en helhet, og det de gjør av beskatning totalt sett.

– Sjøfisketurismeorganisasjonen og statssekretær Berg viste at de forstår problemstillingene. Noe jeg for øvrig også har opplevd tidligere, uten at det har ført til noen endring. Nå forventer jeg at dette tas tak i, og at det ikke bare er en gimmick, i en konferansesal, sier Larsen. Han understreker at fiskerlaget ikke prinsipielt er imot turistfiskenæring.

– Det er den unnfallenheten i forhold til lover og regler, og mangelen på ei ansvarlig forvaltningsmyndighet som tillater at hvem som helst kan etablere seg hvor som helst, og at ingen behøver å si noe om hva de drar opp av havet, påpeker Larsen. Reglene sier at man kan ta med seg 15 kilo over grensa, i tillegg til en troféfisk som kan være så stor og tung som helst.

– Vårt anliggende er hvor mye som dras opp av havet, men det har hittil ikke vært interessant for myndighetene. Dette lovet statssekretæren å se på, sier Larsen.

Skepsis og vantro

Larsen forteller at han fikk mulighet til å dele erfaringer. Det jeg fortalte førte til bekymring både fra statssekretæren og de øvrige konferansedeltakerne.

– Vi har for det første opplevd at vi blir fortrengt fra områder som er brukt i generasjoner. Da er det snakk om de nære grunner som juksere bruker på sommerstid. Dernest har vi opplevd en del situasjoner som vitner om at det er noen som ikke forstår hva de holder på med. Situasjoner som setter både båter og menneskeliv i fare. Det er blant annet folk som ikke skjønner at de må holde seg unna båter som driver et aktivt fiske. De kan ikke oppføre seg på havet, og vet heller ikke nok om lover og regler, påpeker han. Han synes dette er verst sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

– Vi ser eksempler på utenlandske foretak som verken skatter til kommunen eller skaper arbeidsplasser lokalt. Det eneste som skjer er at de beskatter en begrenset ressurs som det ellers er strenge forvaltningsregler for i Norge. Man kan sette spørsmålstegn ved om dette er riktig bruk av begrensede ressurser, avslutter Larsen.