Andøy har hatt Høyre-ordfører siden 1999. Med et solid borgerlig flertall, vil nok mange undre seg over at Andøy siden 2010 har krevd inn eiendomsskatt.

Ordføreren avgjorde

Men det var nettopp Solsviks stemme i kommunestyret som sørget for at Andøy siden 2010 har krevd inn eiendomsskatt. Det virker ikke som han angrer på den beslutningen.

– Vi hadde hatt en helt annen økonomisk situasjon i Andøy uten eiendomsskatten. Vi var inne på Robek-lista da skatten ble innført. Vi måtte både ordne opp i økonmien, men også skaffe oss handlingsrom for store investeringer som må gjøres – både på skoler og sykehjem, sier Solsvik.

13,8 millioner i pluss

I 2016 hentet Andøy kommune inn 16,2 millioner kroner i eiendomsskatt. Når fjorårets regnskap snart skal gjøres opp, skjer det med 13,8 millioner kroner i pluss for Andøy.

– Det er i hovedsak ekstraordinære inntekter fra pensjon og skatt som gjør at vi får et så bra resultat. Dette er ikke inntekter vi kan regne med hvert år framover. Uten disse inntektene, hadde resultatet vært rundt tre millioner kroner i pluss, sier Solsvik.

– Usosial skatt

– Er det aktuelt å gjøre noe med eiendomsskatten?

– Ikke utfra fjorårets resultat alene. Jeg har ikke noe katolsk forhold til eiendomsskatten, slik enkelte av mine partikolleger har. Det er en inntektsmulighet kommunene har, og som stadig flere tar i bruk. Men det er en usosial skatt, sier Solsvik.

– Andøy har fjernet bunnfradraget. Er det aktuelt å gjøre noe med det?

– Dersom man skal gjøre noe med den sosiale profilen, er bunnfradraget noe man bruke for å rette opp i det, sier Solsvik.

– Store kutt

I vår region har ikke Øksnes eller Lødingen innført eiendomsskatt. Solsvik tror ikke det hadde vært andre muligheter å skaffe penger til kommunale drift.

– Uten eiendomsskatten ville vi hatt en helt annen økonomisk situasjon i Andøy. Vi hadde vært nødt til å gjøre betydelige kutt i tjenesteproduksjonen, særlig innenfor helse og omsorg. Det hadde vært kutt som hadde rammet lovpålage tjenester, sier Solsvik.