Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) har laget statistikk over brannutrykninger i fjor.

Brannkorpsene i Vesterålen og Lødingen rykket ut 296 ganger i fjor. Nesten halvparten (143) var falsk alarm.

– Ikke et stort problem

Andrassen sier at de falske alarmene ikke er et stort problem.

– Dersom alarmen går i institusjoner eller hoteller, må vi rykke ut med mannskap. I andre tilfeller kan vi sende en person for å sjekke først. Ser vi at det er bygg som er gjengangere, kan vi fakturere for utrykningene, men det har vi ikke gjort så mye av til nå, sier Andreassen.

Han ser imidlertid ett problem.

– Dersom det er mange falske alarmer fra et bygg, kan det hende at vi ikke reagerer raskt nok når det alvor, sier han.

41 branner

Det var 41 branner i de seks kommunene i fjor. 16 av disse bar brann i bygninger. Det ble registrert både brann om bord i skip, brann i skorstein, brann i telst/campingvogn og brann i bobil. Ni av brannene var gressbranner.

Hadsel hadde flest bygningsbranner med fem.

Helse og politi

Statistikken viser også at brannmannskapene også gjorde oppdrag knyttet til politi og helse.

To ganger ble man utkalt for å bistå politiet. Det skjedde i Øksnes og Sortland.

Debatten om brannvesenets rolle i politioppdrag har rast etter en hendelse på Melbu nylig.

14 ganger rykket man ut på helseoppdrag. Her var det flest i Øksnes med fire.

Brannvesenet rykket også ut på innbruddsalarmer og til trafikkulykker i fjor. Naturhendelser står også på listen.

– Kan ikke gjøre alt

– Vi har beredskap 24 timer i døgnet. Derfor blir vi utkalt på det meste. Men vi kan ikke gjøre alt. Vi kan ikke overta oppgavene til politi eller ambulanse. Vi kan bistå. Men vi ser at vi har fått flere oppgaver enn bare ås lukke brann, sier Andreassen.

Kurset til helseoppdrag

Når det gjelder helseoppdragene, sier Andrassen at en del av mannskapene har kurs for dette.

– I Andøy har vi åtte til 10 stykker som har kurs gjennom Norsk luftambulanse. Ved hjertestans blir vi derfor automatisk kalt ut. Livredning er tungt arbeid, og ambulansepersonellet synes det er bra at vi kan bistå. I tillegg kan det trenges hjelp til bæring, sier Andreassen.

Slutt med innbrudd

Han sier at det nå blir slutt på at brannvesenet skal rykke ut på innbruddsalarmer i kommunale bygg.

– De som skal rykke ut skal ha vekterkompetanse. Derfor må kommunene knytte seg til et vekterselskap for slike oppdrag, sier Andreassen.

Fakta om branner i Norge

  • 40 personer omkom i branner i Norge i 2016.

  • Åtte personer omkom brann i juli i 2016.

  • 451 personer ble skadet i bygningsbranner i 2016. 19 av disse ble alvorlig skadet. 275 av de skadde er menn.

  • Også dyr omkommer i brann. I 2016 døde det 7 799 dyr i brann i næringsproduksjon. 7.501 av disse dyrene var fjørfe.

  • 15 hunder og 20 katter omkom i næringsbranner.

  • DSB har ikke statistikk på kjæledyr som dør i brann i private boliger.

  • Brannoppgaver utgjør bare en av tre reelle oppdrag for brannvesenet i Norge i 2016.

  • Brann- og redningsvesenet i Norge utførte totalt 85.580 oppdrag i 2016. Hele 57 prosent av utrykningene var til unødige og falske alarmer.

  • Brann- og redningsvesenet utførte 37.100 reelle oppdrag i 2016. Oppdragene deres kan deles i tre nesten like store deler; brann, redning og andre oppdrag.

  • 35 prosent av brannene er bygningsbranner. Skogbranner, pipebranner og bilbranner utgjør 13 prosent hver.

Kilde: Direkterotatet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)