Vil forandre deltakerloven for å få store kystfiskefartøy tilbake til Andøy:

– Må åpne for at fiskeindustrien kan bli majoritetseier

Pensjonert fiskeskipper Thor Wold mener deltakerloven må endres slik at fiskeindustrien kan bli majoritetseier.

Pensjonert fiskeskipper Thor Wold mener deltakerloven må endres slik at fiskeindustrien kan bli majoritetseier.   Foto: Mette Helene Berger Amundsen

Jeg er bekymret for at vi ikke får nok aktive båter til å forsyne fiskeindustrien på sikt.

Andøy

Det er eneste muligheten for at Andøy kan få tilbake noen av de tapte 60-fotingene som er selve grunnpilaren for kystfisket. Dette gjelder mange kystsamfunn, og debatten må tas raskt før alt er tapt, sier Wold.

Mistet 40 prosent av torsken

Thor Wold (77) ser med bekymring på at Andøy har mistet 40 prosent av torskekvotene for båter mellom 50 og 70 fot de siste åtte årene.

– Slike båter er så dyre at det nesten er umulig å kjøpe dem tilbake til Andøy. Dersom denne flåtegruppen skal bygges opp igjen her i kommunen, så må deltakerloven lempes på. I dag må du være aktiv fisker på blad B for å være majoritetseier. Dette gjør at båtene etter hvert samles på få hender. Vi ser at det er opphoping av kvoter i kommuner som Øksnes ved Ted Robin Endresen, i Berg på Senjahopen ved Aksel Hansen og Neergårdkonsernet. Investorene her kaller seg fiskere, men er ikke om bord i båtene. Dette tyder på hull i regelverket, derfor synes jeg det er mest redelig at alle i fiskeindustrien får kjøpe båter. I Andøy vet jeg at Jangaard Export ønsker å investere, og det ville gitt oss mulighet til å få tilgang på flere båter, mener Wold. I dag må fiskeren eie minst 51 prosent, mens fiskebruk ofte eier 49 prosent og blir minoritetseier, sier Wold.

Tør ikke investere

Ved å åpne deltakerloven for at fiskebrukene også kan være majoritetseier, har Wold tro på flere store båter til Andøy igjen.

– Jeg er kjent med at fiskebrukene ikke tør investere så lenge de ikke har majoritetskontroll. Deltakerloven bør åpne for at de kan eie hundre prosent, dersom de ønsker det. Men jeg personlig mener at de bør slippe de som skal drifte båtene til som minoritetseiere, påpeker Wold.

Bindinger til lokalsamfunn

– Burde det knyttes bindinger til lokalsamfunnet i forbindelse med slike konsesjoner som blir gitt for å tilføre lokalsamfunnet råstoff, slik at man ikke risikerer trålertilstander der eierne forlater og drar andre steder?

– Personlig synes jeg det ville være vanskelig å legge slike lokale bindinger. Jeg tror at dersom vi begrenser muligheten for kjøp av båter opp til 20 meter, så vil det ikke være så interessant å dra rundt andre steder. Samtidig bør det være slik at dersom en bedrift får anledning til å eie, så bør den ikke ha mulighet til å flytte hvor som helst, sier Wold.

For dyre for neste generasjon

– I hele mitt yrkesaktive fiskerliv har jeg kjempet for at deltakerloven skal være som i dag, slik at fiskerne får beholde eierskapet til båtene. Men utviklingen har endret seg siden vi startet på 1950-tallet. Den gangen var det åpent for alle å kjøpe seg båt. Nå er det umulig for ungdommen å komme seg inn. De må starte i det små. Selv en kvotebåt under 11 meter koster mellom fem og ti millioner kroner, sier Wold. Selv solgte han 60-fotingen «Karl-Wilhelm» med over 400 tonn torskekvote for tre år siden. Håpet var at den skulle videreføres til neste generasjon, men verdien ble for høy til at det lot seg gjøre.

– Verdien har fortsatt å stige rett til værs siden den tid, og i dag hadde prisen vært dobbelt så høy, sier Wold.

Markedsverdien for en 60-fot kvotebåt med om lag 175 tonn torskekvote ligger på 20 millioner kroner, mens dersom det er kvotekjøp inne i bildet, kan verdien fort dobles.

Bare ni båter igjen

Wold konstaterer at det bare er ni båter i gruppen mellom 50 og 70 fot igjen i Andøy nå. «Alvestad», «Børhella» og «Andhella» på Nordmela, «Klævtind» og «Mats-Erik» på Bleik, «Havbrått», «Bernt Steinar», «Ole Elvan» og «Fugløybuen» på Andenes. Sistnevnte ble kjøpt fra Nordmela i vinter. Antallet er halvert fra 2008. Andenesbåtene «Karl Wilhelm», «Andenesværing», «Jan Oscar», «Larsen Senior», «Bjerka» og «Solværgutt» er blitt solgt fra Andenes. «Måtind» fra Bleik. «Nordmelaværing» og «Yathi» fra Nordmela. I tillegg til at «Fred-Hugo» har flyttet fra Nordmela til Harstad.

Ikke nok aktive båter?

– Jeg er bekymret for at vi ikke får nok aktive båter til å forsyne fiskeindustrien på sikt. Det må sies at det er trålkvoter Andøy har mistet mest av. Andøybuen/Andøytind med 2500 tonn torskekvote og Andenesfisk 1 med 3900 tonn. Men utover det, er det 50–70 fotinger vi trenger. Denne båtstørrelsen er stor nok til å legge ut i hardt vær og kan drive helårsfiske, samtidig som den er liten nok til å ønske å levere hjemme daglig, i stedet for de større båtene som tenderer til å gå overalt, påpeker Wold. Du klarer ikke å oppveie for dette tapet bare med økningen av sjarker som vi har sett tendensen til de senere år. Selv om det er mange av dem som er fantastisk flinke fiskere, og tilfører landindustrien mye fisk, sier Wold.

15 kvotemillioner

– Andøy kommune gjorde et forsøk i starten tilbake i 2004 på å tilrettelegge for kvotekjøp lokalt ved å fylle på 15 millioner kroner på stønadslån fiskebåt. Det gikk bra i begynnelsen, men når vi kom i generasjonsskiftene, ble det for dyrt for neste generasjon å overta. Dette kunne ikke kommunen hjelpe til med. Om det var lurt av Andøy kommune å bidra med så store midler til kvotekjøp kan diskuteres i ettertid, siden de ikke fikk ta del i gevinsten. Samtidig som kvotene gikk ut av kommunen. Stikk i strid med intensjonen, sier Wold.

Ta debatten nå

– Situasjonen er foruroligende nå. Derfor haster det å få gjort noe. Nå handler det om å gjenreise kystens tapte fiskerisamfunn, sier Wold. Han håper fiskerinæringa og politikerne tar denne debatten nå, og får gjort noe før det er for sent.