– Jeg skrev mye dagbøker da jeg var yngre. I sjetteklasse fikk vi i oppgave å skrive en historie. Fri fortelling, som vi skrev i A4 skriveblokker. De fleste kom med et par sider, jeg kom med 18. Det tok to norsktimer å lese den opp, forteller Mariela når vi spør om hun alltid har vært glad i å skrive.

– Jeg har alltid vært glad i å lese også. Lesing og skriving går i ett for meg, det er veldig artig, sier hun.

Oldemors papirer

Forfatterdrømmen forble en drøm i mange år. Mariela utdannet seg til frisør, giftet seg og fikk barn.

– Da oldemor Sigrid Dahle døde, arvet mamma hennes skriverier om gamle dager, både informasjon og historier. Da jeg leste gjennom dette fikk jeg lyst til å skrive, sier hun. Det ble en historie fra Dverberg som ble sendt inn til en skrivekonkurranse hos Cappelen Damm.

– Det ble avslag med en gang. Historien var ikke bra nok, sier hun. Avslaget satte ikke en stopper for skrivingen. Nå ville hun skrive om Andenes, stedet der hun har vokst opp.

– Hovedpersonene kom først. Ut fra disse vokste det familie, hvordan de har det, hvor de bor og så videre. Så kom den røde tråden, mysteriet, som går gjennom alle bøkene. Det vokste seg større og større og til slutt tenkte jeg flere bøker, sier hun.

Kontrakt på åtte bøker

Hun sendte manus inn til forlag og fikk konsulentuttalelser i retur om hva hun burde gjøre bedre.

– Jeg tenkte at da var det bra nok til å jobbe mer med, sier Mariela. Etter at både mamma Kirsti Årsandøy og hennes lærerkollega Lisa Solvang hadde gått gjennom teksten på jakt etter feil, anbefalte sistnevnte henne å ta kontakt med Bård Michalsen. Han er en språkmann, blant annet kjent for å ha skrevet en hel bok om det lille tegnet komma.

– Jeg fikk veldig gode tilbakemeldinger, og han anbefalte meg å sende manuset inn til Juritzen forlag, som han selv hadde gitt ut bøker hos, forteller Mariela. Ventetiden ble lang, og hun turte ikke å purre på tilbakemelding selv. Bård purret, og da kom telefonen fra redaktøren.

– De syntes manuset var veldig bra, sier hun med et smil. Nå har hun fått en kontrakt på åtte bøker i serien, og i høst kommer de tre første bøkene ut. Videre er planen at de neste bøkene skal komme med tre til fire måneders mellomrom.

– Du er trebarnsmor og frisør. Hvordan får du tid til å være forfatter i tillegg?

– Jeg ser ikke tv, eller sitter og trykker på mobilen. Har jeg tid, så setter jeg meg ned og skriver eller gjør undersøkelser. Akkurat nå er jeg i mammapermisjon, men planen er å veksle mellom jobben som frisør og forfatter, sier hun.

ANDENES: Det er ingen tvil om hvor handlingen i Mariela Årsandøy Steensrud sin bok foregår. Forsiden på den første av i alt åtte bøker i serien «Slekten fra havet» har bilde av fyret på Andenes. – Det blir samme tema på omslagene fremover, og på bok tre blir det bilde av Kiilgården, sier hun. Foto: Tony Gulla Sivertsen

Andenes anno 1920

Mariela forteller at hun har bruk forskjellige kilder for å sette seg inn i hvordan det var på Andenes for hundre år siden.

– Det var mye informasjon i oldemor sine papirer, og jeg har besteforeldre som er veldig glad i å fortelle. Det samme er de i Historielaget, sier hun. Hjemme på ferie, så prøver hun å forestille seg hvordan det var her før i tiden.

– På den tiden som handlingen i boken er lagt til, rundt 1920, så begynner det jo å skje ting i samfunnsutviklingen. Når det kommer til folk, så arbeidet de kanskje mer på den tiden, men de hadde nok de samme følelsene som vi har i dag, sier hun. Å legge handlingen til hjemstedet er en fordel i skriveprosessen.

– Det er fint å ha et bilde i bakhodet når man skriver. Å vite hva de ser når de går langs veiene, sier hun, og legger til at herskapshuset i bøkene er oppdiktet.

– Det er greit å si, så ikke folk går rundt å leter etter det. I de påfølgende bøkene vil både Kiilgården og huset der Alveland er, bli en del av historien, sier Mariela.

Gode tilbakemeldinger

Foreløpig er det bare et fåtall mennesker som har fått lese den første boken, men tilbakemeldingene er gode.

– Jeg har fått tilbakemelding om at den er lett å lese og spennende. Det er godt å få gode tilbakemeldinger når man har jobbet så mye. Det er artig, sier hun.

– Hvordan blir det å slippe boka fri og ut til publikum?

– Jeg kjenner at jeg grugleder meg litt. Jeg prøver å ikke tenke så mye på det, for da blir jeg nervøs og klarer ikke å skrive. Hovedsakelig gleder jeg meg og er veldig spent, sier hun.

Bokbad på Andenes

Ni dager etter lanseringen, lørdag 19. august, er det duket for boksignering og bokbad sammen med Bård Michalsen hos Andøy Bok- og Papirhandel.

– Hos bokhandelen har folk allerede vært og spurt etter boka, så de har lagt inn bestilling på ganske mange bøker, sier Mariela. Førsteopplaget av forfatterdebuten hennes skal trykkes i 3000 eksemplarer.

– Det er en stor satsing forlaget gjør når de har et såpass stort opplag. Jeg er veldig glad for at jeg får denne sjansen, sier hun.