Maan har i lengre tid vært frustrert over at værmeldingene for Andenes ofte er stikk motsatte av det som meldes fra Meteorologisk institutt.

– Jeg har utallige eksempler. Lørdag, for eksempel, skulle vinden ligge på 18 knop ifølge værmeldingen. Men når vi gikk inn og så på våre målestasjoner viste den 4,6 m/s, som er rundt 10 knop. Jeg gikk ned til båten for å sjekke vindmåleren som viste ti knop i åpent lende. I tillegg var også oppgitte bølgehøyder riv ruskende gale. Forstå det den som kan, uttalte han til VOL søndag.

- Kan og vil forekomme

Trond Thorsteinsson ved Offshore-avdelingen til Meteorologisk institutt, forteller til VOL at måling av bølgehøyde handler mye om statistikk.

– Et avvik som Maan beskriver på åtte knop mellom varslene og observert middelvind, er noe som kan og vil forekomme. Det kan for eksempel være at værvarslingsmodellen, altså dataprogrammet, ikke var særlig god til å måle vinden for den lokasjonen den dagen. Men det kan også tenkes at modellen aldri er særlig god på vind når det gjelder den nevnte lokasjonen, noe som er typisk for lokasjoner som er omgitt av komplekst terreng, utdyper han.

Maksbølgen alltid høyere

Thorsteinsson forteller at signfikant bølgehøyde gjennomsnittlig er den høyeste tredjedelen av de individuelle bølgene over en periode på minst 20 minutt.

– Maksbølgene vil alltid være høyere. Når vi for eksempel varsler signifikant bølgehøyde på en meter, er maksbølgen vanligvis mellom halvannen og to meter. Varsler vi signifikant bølgehøyde seks meter, kan maksbølgen lett komme opp i ti meter, forklarer han.

Avhenger av stabilitet

Ifølge meteorologen varsler meteorologene ti minutt middelvind i en høyde på ti meter over bakken. På samme måte som bølgene varierer, gjør også vinden det, fra sekund til sekund. I ene øyeblikket kan den være sterkere enn middelvinden, men i det neste sekundet svakere.

– Derfor er det også noe vi kaller vindkast. Det er vind som er målt over en mye kortere periode, som er på rundt tre sekunder. Vindkastene kan være en god del kraftigere enn middelvinden. Hvor mye er avhengig av atmosfærens stabilitet, sier han.

Kan sammenligne med å sprenge

Ifølge Thorsteinsson er bølgehøyde mye statistikk i måten den måles på.

– Det vil alltid være variasjon. Man kan sammenligne det å varsle hver enkelt bølge med å sprenge noe og forutsi nøyaktig hvor hver eneste lille bit skal lande. Det er umulig. Men det er mulig å si noe om sannsynligheten for å finne biter innenfor ulike avstander til sprengingsstedet. På en tilsvarende måte brukes det statistikk for å beskrive bølger, utdyper han.

Væreksperten presiserer at målingsmodellene som Meteorologisk institutt benytter seg av, stort sett er kjent for å være pålitelige.

– De er kjent for å være ganske nøyaktige. Modellene blir stadig bedre, men avvik vil det alltid være, sier han.

– Ring og spør om råd

Når det gjelder Maans påstand om at værmeldingene var mer korrekte da de ble gjennomført fra Andøya flystasjon, gir Thorsteinsson uttrykk for at han ikke har forutsetninger for å svare på det.

– Da værtjenesten var lokalisert der hadde meteorologene tilgang på samme prognosen som vi har nå. At de derimot har hatt god lokal kunnskap som har spilt inn, er selvsagt mulig, sier han.

Meteorologen har følgende råd til Maan dersom han er i tvil om at værprognosene holder vann.

– Når man er i tvil kan man ringe oss, og så skal vi bidra så godt vi kan, slår Trond Thorsteinsson fast.