I 2012 ble det levert 2,5 tonn snøkrabbe til norske mottak, i 2015 ble det levert 16.000 tonn. I år er det innført kvoter, og det forhandles om hvem som eier kvotene.
Snøkrabbefisket er for øvrig blitt verdenskjent av tv-kanalen Discovery og serien «Dødelig fangst».
Kan vokser seg veldig stort
Forskerne er ikke i tvil om at snøkrabbefisket kan vokse seg til å bli veldig stort.
– Mengden er stor, kanskje ti ganger større biomasse enn det kongekrabba utgjør i Barentshavet, sier forsker Ann Merete Hjelset, som er bestandsansvarlig ved Havforskningsinstituttet.
Om snøkrabben kommer inn i norske farvann i de mengder forskerne tror, er den årlige verdien av fangsten beregnet til mellom 1 og 6 milliarder kroner. Til sammenligning fiskes det torsk for 6-7 milliarder kroner i året.
Strid med EU
Snøkrabbefisket er allerede kontroversielt. Eierskapet til krabben er ikke avklart. EU var nemlig raskt ute med å oppdage ressursen og ga krabbelisens til 16 trålere.
EU-minister Frank Bakke-Jensen (H) har vært gjennom tøffe møterunder i Brussel om fangstrettigheter.
– Vi må̊ blankt avvise alle forsøk fra EU eller andre på å ta seg ulovlig til rette. Vi kan ikke finne oss i at andre nasjoner gir lisenser til fangst i norske farvann, sier Bakke-Jensen.
Regjeringen mener Norge har enerett på å bestemme over fisket av snøkrabbe i Barentshavet. Men Latvia er uenig og vil trolig ta saken til Haag.
Det latviske fartøyet «Senator» ble i januar oppbrakt av Kystvakten og utvist fra norsk sokkel i Svalbardsonen etter at båten fisket snøkrabbe.
Regjeringen i Latvia vil trolig ta saken til Den internasjonale domstolen i Haag, skriver Fiskeribladet. Domstolen behandler tvistemål mellom stater.
Striden bunner i at EU utsteder lisenser til snøkrabbefiske som ikke anerkjennes av Norge. I april måtte fiskeriminister Per Sandberg (Frp) svare for seg i EU-parlamentet fordi de lurte på hvorfor Norge nekter EU-fartøyer å fiske krabben.
– Det er Norge alene som har autoritet til å lisensiere fiske av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel, sa fiskeriministeren på møtet. Allerede da ble det hintet om at saken kunne ende opp i Haag.
Analytikere venter beste lakseresultat noensinne
Venter
Et potensielt milliardfiske etter krabber, vil normalt lokke mange fiskere. Mange har rett til å være med i fisket selv om det er fangstforbud. Alle båter over 15 meter som har rettigheter i andre fiskerier kan få dispensasjon fra forbudet, opplyser Fiskeridirektoratet til VOL. Det betyr at mange vesterålsredere er kvalifisert til å få tillatelse.
Fiskeskipper Kai Elvan på Andenes sier til VOL at det slett ikke bare er å «melde seg på fisket etter snøkrabbe».
– Vi har ikke båt som er tilpasset dette fisket. Det er spesialtilpassede, store båter som brukes og jeg vet ikke om det er nok penger å tjene på dette fisket. Derfor tror jeg ikke på at lokale kystfiskere fra Vesterålen vil gå inn i dette fisket, sier Elvan.
Han peker på at investeringene er store. De som vil satse må ha store båter med flere tusen teiner. Det er dessuten tøffe væreforhold i området.
– Fisket foregår i russisk sone nord om 74. breddegrad. Det brukes utrangerte snurpere og trålere. Du må ha mye kapital i ryggen for å delta i dette fisket, konstaterer Elvan.
Han peker på at fisket dessuten kompliseres av krabbens avhengighet av iskaldt vann.
– Jeg forstår det sånn at snøkrabben begynner å dø allerede når vannet blir så «varmt» som 5-6 grader. Derfor er det ombordproduksjon som gjelder.
For hver krone på kaikanten skapes det 3,88 kroner på land
Tvil
Yngve Larsen, leder av Andøy Fiskarlag, er også skeptisk. Før han ble kystfisker, var han noen år på tråler.
– I den perioden var det mange trålere som satset på skjellskraping og rekefisket. Det ble investert tungt, blant annet i et 20-talls skjellskrapere. I dag er det ingen som holder på med dette fisket. Det samme kan skje med snøkrabben, påpeker han.
Larsen understreker at det er viktig at eierskapet til krabben avgjøres.