Teksten sto først på trykk i Andøypostens spalte «Kroppen», hvor lege Anders Stave er spaltist.

Nå er den snart over oss igjen; mørketida. Jeg opplever at det er mange myter rundt mørketida, og skal forsøke få frem i lyset noen viktige forhold knyttet til den.

Først og fremst, innstillingen til mørketida er viktig. Begynner man allerede i juli å grue seg til mørketida, så er det sannsynligvis ikke planeten jordens innstilling i forhold til sola det er noe feil med. Da er det heller innstillingen din til mørketida som er feil.

Når det er sagt, ifølge nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) tyder flere undersøkelser på at 5-10 prosent av befolkningen lider av vinterdepresjon. Man kan altså ikke bare bagatellisere mørketida. For at mennesker skal få diagnosen vinterdepresjon, må symptomene/plagene være så store at hele livsførselen endres. Det betyr at de må slite både i privatlivet og på arbeid. For enkelte blir disse problemene så dominerende at man anser livet for uutholdelig og meningsløst. Da er det på høy tid å kontakte fastlege og/eller kommunal psykiatrisk tjeneste.

Spaltist og lege Anders Stave.

Lys er den viktigste regulatoren av døgnrytmen vår. Det er påvirkning av lys som i hovedsak gjør at vi omstiller oss til en ny døgnrytme, blant annet etter flyreiser over tidssoner.

Vaner og atferdsfaktorer regulerer imidlertid også hvordan og når man sover. Sengetiden er ikke nødvendigvis i overensstemmelse med når man er trett. Forskning har vist at mange er mindre trette om kvelden enn tidligere på dagen, som for eksempel sent på ettermiddagen. Likevel legger man seg stort sett til samme tid hver kveld, fordi man vet at man trenger et visst antall timer med søvn for å fungere neste dag. Søvnen er veldig avhengig av slike faste vaner.

Søvnbehovet varierer fra person til person. Det er derfor viktig å ikke vurdere sin egen søvn ut fra hvor mange timer man sover. Kvaliteten på søvnen, det vil si mengden av den dype søvnen, er vel så viktig som antall timer. For eksempel vil man etter alkoholinntak få mindre dyp søvn. Som en enkel hovedregel gjelder at hvis man er uthvilt på dagtid, har man fått tilstrekkelig med søvn. Dette gjelder uavhengig av antall timer med nattesøvn.

Enkelte mennesker klarer seg med færre enn seks timers nattesøvn, mens andre trenger ni timer eller mer, for å fungere bra neste dag. Begge deler kan sees på som normalt. Det er viktig å huske på at vi mennesker er forskjellige på mange måter, både når det gjelder høyde, vekt, utseende, og også når det gjelder behovet for søvn. Hvis vi ser på befolkningen totalt sett, ligger gjennomsnittlig søvnlengde på rundt 7-7,5 timer, og de aller fleste sover mellom 6 og 9 timer.

Men tilbake til mørketida og innstillingen til den. Kari Leibowitz, psykolog ved Stanford universitet, flyttet i 2014 til Tromsø for å forske på mørketiden. Bakgrunnen var en studie fra 1998 som viste at innbyggere i Tromsø ikke var særlig plaget med vinterdepresjon, sammenliknet med områder som har langt mer lys. Leibowitz` konklusjon var som følger; innstillingen Tromsøværingene hadde til mørketida gjorde at de var lite plaget av vinterdepresjon. Svært mange gledet seg faktisk til vinter, snø, ski og det norske fenomenet med ”hygge” innendørs når det er kaldt og mørkt utendørs.

Leibowitz' avsluttet avhandlingen med å dra frem i lyset et typisk norskt ordtak: ”Norwegians have a saying that “there’s no such thing as bad weather, only bad clothing,” which typifies their ingrained belief that being active is part of a happy life – and, especially, a happy winter.”

Så, det er bare å glede seg. Nå kommer mørketida.

Som den legendariske norske låtskriveren Joachim ”Jokke” Nielsen skrev: ”Her kommer vinteren. Her kommer den kalde, fine tida. Her kommer vinteren. Endelig fred å få.”