På Prestegården på Dverberg presses det rundballer i oktober.

– Å kunne høste gras av så bra kvalitet så seint som dette, er uvanlig, sier Jan Theodorsen, som mener det er effekten av klimaendringer som nå viser seg.

– Det er seint å slå gras, men samtidig er det litt avhengig av hvilken type gras du har. På grønnfôråkre er det ikke helt uvanlig å høste seint, sier Theodorsen.

Unormalt bra vær

– Uansett er det veldig seint, på denne tida av året er det vanligvis frost og nedbør, og da vil fôret tape seg i kvalitet hvis det er en normal september og oktober. Men det har det ikke vært i år, nå er det unormalt bra, og under disse forholdene har graset ikke bare beholdt kvaliteten, det har fortsatt å vokse. Og det er det som er spesielt, sier Theodorsen.

Normalt om høsten vil grasets innhold av sukker og proteiner gradvis bli lavere og gi tapt kvalitet på fôret, som da vil inneholde mest cellulose, på grunn av at planten trekker næringsstoffene tilbake til røttene. Dette skjer for å forberede vekst igjen neste vår.

– Det er vi nå slår gras i stedet for å la dyrene, sau eller storfe beite på det, er nokså uvanlig. Det er værforholdene og den uvanlig varme høsten som er årsaken til at vi forsatt har den kvaliteten på fôret. Akkurat nå høster vi godt fôr under veldig gode forhold,  sier han.

Forskerne er enige om en ting: Slutten av september har vært unormal i Nord-Norge, med rekordtørke og temperaturer over 20 grader. Og mens folket sørpå har vært i ferd med å regne bort, har september vært den reneste sommermåneden, med shortsvær i nord.

Kjørbar mark

Lite nedbør har heller vært en fordel enn en ulempe for bøndene i regionen.

– På høsten vil jorda vanligvis være mer fuktig, og dermed med utsatt for kjøreskader, og som bonde har man da kviet seg for å kjøre ut på markede. Det har kommet svært lite nedbør den siste tida, i Tromsø var det snakk om at bare 8 millimeter regn har slått alle rekorder, men nå er det kommet bare fire millimeter, sier Theodorsen.

Bøndene på sørvestlandet fikk ikke spredt møkker i tide, men for Andøy-bonden har septembertørken bare gitt positivt utslag.

– For oss har tørken ikke vært farlig, vi har hatt ideell vekst med høye temperaturer, og marker som er tørre men derfor mer egna for kjøring, sier han.

Frist for møkkerspredning

Fristen for spredning av husdyrgjødsel i form av møkk har frist 1. oktober.

– Det er en grunn til at spredning av møkker har begrensninger, dette er blant annet for at man i det hele tatt skal ha verdi av den gjødsla. Du kan lure planten til å tro at det er vår, men det er nødvendigvis ikke så bra med seingjødsling fordi man mister mye av effekten, sier Theodorsen.

Optimale forhold for å kjøre ut gjødsel er en regnværsdag, da nitrogenet i stedet for å fordampe, vil trenge ned til plantens røtter og sørge for vekst.

– Ideelt sett om høsten bør man molde det ned, for å ha nytte av det til neste år, men da kan et nytt problem oppstå og det er erosjonsskader. Det aller beste er gjødselsprendning på våren når plantene trenger vekst og bøndene trenger gress. Endel næringsstoffer, som mineraler vil gå ned i jorda men nitrogenet blir gjerne tapt med sein høsting,  sier han.

Noe av nitrogenet vil vaskes ut med regn og forbudet mot for sein gjødsling er nettopp for å forhindre at gjødselvann under sedvanlig høstregn havner ut i vassdrag og forurenser.

Landbruket i nord blir vinneren

– Alt henger sammen med alt, og det er ikke så uvanlig, sier Theodorsen, som mener det man har sett i nord i september kan knyttes opp mot pågående klimaendringer.

– Det vi ser er svært interessant. Og om man løfter blikket og ser det fra en annen vinkel er det et tegn på noe skremmende som skjer på globalt nivå. Det vi opplever styrker dette vi ser i tiden med forandringer av temperaturer. Nå ser vi tørke og flom, det er vesentlige forandringer som gir både landet og landbruket utfordringer som vi må løse, sier Jan Theodorsen.

– «Tragisk» nok er det nordområdene som vinner i dette med klimaendringene. For oss betyr dette på sikt at vi kan produsere lengre og mer, vekstgrensen øker både i høydedragene og nordover i landet, sier han

Grensene over hvor man kan dyrke hva, er i endring.

– Svenskene har allerede tatt dette inn over seg og tatt høyde for at dette flytter foredlingsfremseme og de flytter landbruket nordover, etter at de på 1950-tallet la det ned i nord.

– Også er det sånn at når noe skjer innen landbruket, så mener jeg at eieren av landbruket, det norske folk må være klar over de endringene som skjer. Jeg er som bonde bare han som gjør jobben og har ett samfunnsoppdrag som bonde. Men folket som eier landet må være klar over det som skjer,  sier han.

Theodorsen synes det er interessant å gå tilbake og se,  for er ikke første gang man kan høste seint.

– Men da har det vært fare for store nedbørsmengder, i motsetning til det vi ser nå. Mens vestlandet har hatt et katastrofalt dårlig vekstår, har vi her i nord hatt et godt vekstår, men det har vært veldig forskjøvet. Vi hadde det ganske kaldt i begynnelsen av sesongen, deretter har det bare gått oppover, sier han.

Antallet vekstdøgn øker

– Antallet vekstdøgn vil fortsette å øke i løpet av de neste årene. Fra 1990-tallet og fremover har det vært en økning på 50 vekstdøgn, og det betyr voldsomt mye for landbruket i nord. Det kan for eksempel bety at vi kan få forhold for kornproduksjon. Vekstområdene i nordområdene trekkes nordover, i takt med at klimaet blir mildere, sier han.

Situasjonen lengre sør i i andre deler av verden er ikke like god.

– Den sentrale delen av Europa, og sør-Europa som har vært sentrale matkammer, de vil tape store produksjonsområder på grunn av tørke og vannproblemer, i tillegg til problematikk med at landbruksjord er forringet på grunn av bruk av pesticider, og situasjonen blir overvåket nøye av både FN og forskningsmiljøene, fordi endringene i forholdene skjer så raskt, sier han.

– Når vi ser på situasjonen globalt så er det samme ståa i USA,  når det gjelder de tunge områdene for matproduksjon så sliter de, mens landbruket flyttes mer og mer nordover, sier han.

Opplever stor interesse

Mildere klima i nord, og lengre sesong, det er godt nytt for matprodusentene.

– For vår del er situasjonen sånn at vi har gullhår, vi kommer heldig ut. Når du nå ser en gubbe i en traktor som driver og seinhøster gras i Vesterålen, så er det egentlig klimaendringenes effekt i praksis du ser. Det er vanlig å høste seint, men at vi gjør det med en sånn suksess og til en så høy kvalitet på fôret, det er svært uvanlig, sier han.

– Også kan man spørre seg om det er tilfeldig, de tegnene man ser i tida. Jeg mener det er slått fast vitenskaplig at klimaendringene skjer. Vi er inne i en usedvanlig og spennende tid, som har både mørke og lyse sider i seg, sier Jan Theodorsen.

Bonden på Dverberg er glad for at det er stor interesse rundt landbruket. Verdiskapningen som skjer, og norsk matproduksjon er høyt profilert.

– Nå for tida er det en utrolig interesse for landbruket fra urbant hold, man har begynt å se betydningen av å holde landbruket og landskapet i drift på en måte som er bærekraftig. Og det er progressivt å ikke gå i kjelleren når verden ellers ser trasig ut, vi må heller se positivt på det som skjer i nord, og de mulighetene som åpner seg, sier han.