Til helga holder Folkeaksjonen oljefritt Lofoten Vesterålen og Senja sitt landsmøte i Bodø, og blant talerne som skal på podiet er forsker og marinbiolog Tiu Similä.

– Hval er blitt veldig lite profilert i denne saken, det er snakket mye om fisk og fiskeressurser. Der er mange grunner til at det er en absurd ide å starte opp med seismikkskyting og deretter utvinning av olje og gass i disse områdene. En av grunnene er at hvis du ser på hele Norges kystlinje, så er det ingen tvil om mat LoVeSe er et kjempeviktig areal for mange arter, sier hun.

– Og hvis du tenker på næring, så vet alle hva hval har betydd for reiselivsnæringa, ikke bare på Andøy men i hele Vesterålen med hvalturismen. Den har løfta turismen i hele regionen, og rent pengemessig, tenk hva som ville skje om spermasetthvalen skulle bli borte? Det ville blitt helt katastrofe, sier Similä.

Ambassadør og tusenvis av tilreisende

Marinbiologen påtar seg gjerne å snakke for sjøpattedyrene, og hun mener hval kan bli en god ambassadør i kampen mot oljevirksomhet.

– I tillegg til alt annet er hval en veldig synlig og god ambassadør i kampen mot petroleumsvirksomhet, ikke bare er den på toppen av næringskjeden og er godt synlig for oss når den kommer til overflata for å puste. Den er også noe som vekker internasjonal oppmerksomhet, og jeg synes hvalen kan være en ambassadør for hele saken, sier Tiu Similä.

Marinbiologen som bor i Bø har mange biologvenner i utlandet, og i sosiale media har hun sendt ut en oppfordring, også til de mange som har vært i Vesterålen for å studere og se hval.

– Vi har et av verdens mest produktive havområder, like utenfor her. Det er klart det er mange som er interessert, og jeg tror dette er noe som kan vekke internasjonal oppmerksomhet, sier hun.

– Tenk bare hvor mange det er, tusenvis av mennesker som kommer til Vesterålen, Senja og Troms-regionen om vinteren for å se hval, det er en enorm mengde folk. Og selvfølgelig også til Vesterålen om sommeren. Dermed er det mange som er interessert i, og bryr seg om denne saken, sier marinbiologen.

Hval hele året

Hun er svært skeptisk til seismikk på den smale kontinentalsokkelen.

–  Fernando Ugarte som jobber med sjøpattedyr i Grønland har fortalt at der får de ikke lov til å skyte seismikk når det er hval i området. Det blir vanskelig her, for i våre områder er det hval hele tida, hele året. Når det gjelder seismikk er det forskjellig for artene, noen er veldig følsomme mens noen er mindre følsomme, sier Similä.

– Men det som også er et aspekt er at seismikken påvirker det som hvalen er her for å spise. Og de blir jo ikke værende her, hvis matfatet forsvinner, poengterer hun.

Similä er glad for invitasjonen fra Folkeaksjonen, og tror dette skal skape et større engasjement i det internasjonale forskningsmiljøet.

– I møtet lørdag kan vi prøve å nå ut. Hvorfor det er slik er jeg usikker på, men fortsatt er det sånn at mange av mine oppegående venner ikke vet om denne saken. Og dette er viktig viktig sak, der alt tross alt henger sammen, både hval, fisk, og turisme. Du kan ikke isolere hval i en slik sak, sier hun.

– Har ikke fått levende unger

Å ha et hav som ikke er forurenset er viktig. Tiu Similä kjenner til langtidsstudier gjort på spekkhoggere i områder som har opplevd oljeutslipp.

– Exxon Valdez-ulykken i 1989, der var det spekkhoggere som levde i Prince William-stredet og de sliter fremdeles med ettervirkningene fra det. Ikke var dette et særlig stort utslipp, det spredte seg over store arealer men var ikke i oljemengde innenfor topp ti av de verste utslippene. Det var en liten populasjon der, de av de døde med en gang og de spekkhoggerne som er igjen har ikke klart å få levende unger, sier hun,

– Det er det katastrofescenariet, som alle sier ikke kan skje, men det kan skje, sier Smiliä.

– All aktiviteten vil ikke bare være i området rikt på marine ressurser, hvis man tenker på kontinentalsokkelen så skal også all aktivitet skje veldig nært land og på et veldig konsentrert område. Vi kan ikke spre det ut i havet, som i Nordsjøen, dermed blir påvirkningen av et hvilket som helst utslipp stor. Havforskningsinstituttet er veldig imot oljeutvinning i LoVeSe, sier hun.

– Poenget er at om man ikke tenker på noe annet så er lokaliteten i seg selv ikke egna til oljevirksomhet. Jeg mener den også burde vært trappet ned i Barentshavet, og burde ikke kjøre på med seismikk og boring der heller, sier hun.

Similä tilføyer at argumentasjon som at den norske teknikken innenfor petroleumsnæringa er så mye bedre, ikke holder.

– Ei bærekraftig næring

– Også er der noe jeg er utrolig lei av å høre, og det er at man blir stemplet som å være imot næringsutvikling og imot utvikling av Norge som oljemotstander. Det er et hån mot de som holder på med fiskeri, det er i hvert fall en næring som er bærekraftig. Jeg synes rett og slett det er ufint å snakke som om ikke fiskeriene er en viktig næring, for indirekte er det det de sier, poengterer hun.

Olje- og energiminister Terje Søviknes sin uttalelse i media tidligere i uka, synes hun var på grensa til fornøyelig.

– Søviknes var irritert og mente det hele var udemokratisk. En fantastisk uttalelse, han stempler det udemokratisk når han ikke får det som han vil, ler hun.

– I landsmøtet skal jeg snakke om alt rundt seismikk og eventuell oljevirksomhet og hvordan det påvirker. Og det som er det siste leddet av konsekvenser er at vi bidrar også til klimaendringer, det må vi heller ikke glemme. Så lenge vi ikke trapper ned oljevirksomheten, bidrar vi, sier hun.