En helt vanlig onsdag i november, regntung og mild. Det er dagen etter at partiene Sp, Venstre. KrF og SV leverte inn dok. 8 forslag i Stortinget. Også Ap leverte inn sitt forslag tirsdag, og vol er innom flystasjonen for å lodde stemninga.

Sp har vært krystallklar på at Andøya flystasjon må bevares og har siden tiden før valgkampen stilt spørsmål om lønnsomheten ved å flytte overvåkingsflyene fra Andøya til Evenes.

– Personell blir ikke ivaretatt

Det er disse det gjelder, de totalt 200 som jobber på 133 Luftving, og de 150 andre, totalt 350 ansatte på en base som er vurdert nedlagt og flyttet. Men håpet lever enda hos de standhaftige.

Og fremst i den rekka står Stein-Håkon Eilertsen, systemoperatøren som har flydd Orion siden 1997 etter å først ha vært tekniker. Han er akkurat kommet tilbake til landet etter et USA-opphold, der planene ble noe omrokert av en orkan med navn Irma. Dermed må han tilbake på simulatortrening, noe som gjennomføres to ganger i året, men som ble forhindret på grunn av unntakstilstanden.

– Det er ikke helt «business as usual» her, det er nok mange som tenker og spekulerer og det er ikke til å legge skjul på at vi er blitt færre folk, sier Eilertsen.

­– Det er kommet så lite informasjon fra ledelsen og videre nedover i systemet om hva som er tanken for personellet og hva som er planen videre, hvilke stillinger skal man inn i?

En ting er skvadronen sine folk, men der er også mange andre.

­ – Det er uavklarte ting som går og gnager på folk, sier Eilertsen.

– I en briefing ble vi lovet ordninger, og at det før sommerferien skulle startes opp, men det har skjedd veldig lite. Det jobbes med dette, sies det og det sies at det jobbes historisk kjapt. Jeg vil si det så sterkt at folk ikke er ivaretatt, i forhold til de forventningene som er gitt, sier Stein-Håkon Eilertsen.

– Ting tar tid, men da kommer det kanskje til å forsvinne enda flere. Dette er kritisk kompetanse, vi står i en skvis i forhold til de oppdrag og kravene som står, de oppdragene vi skal levere. Arbeidsgiver har ei utfordring. Mange føler seg fastlåst, sier Eilertsen.

– Stoltheten over å arbeide i Forsvaret er borte

– All den uroen som har vært, hvordan har dette påvirket dere?

– Det har påvirket oss veldig. Det er en usikkerhet som folk går og kjenner på, spesielt de som er etablert og er familiefolk, sier Wanja Bordewich.

– Samholdet og den ærekjære følelsen folk har til jobben sin er noe som har kjennetegnet Andøya i alle år. Man kjenner nå at den stoltheta av å jobbe i Forsvaret er ikke der lengre, sier Stein Håkon Eilertsen.

Der er alvorlig når tillitt forringes, korroderer og blir til støv. Og alt som har skjedd, har ført til dette.

– Tillitten er borte, for å si det så sterkt, til Forsvaret og den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet, sier han, og utdyper:

–Jeg tror hovedproblemet ligger i den integrerte ledelsen. Forsvarssjefen får ikke være etatssjef fordi forsvarsdepartementet sitter rett over gangen. Jeg tror mye av problematikken er at man rett og slett blir for mye politisk styrt, sier Eilertsen, som sier at dette for en tid siden har vært belyst.

Forsvarsledere som holder kjeft

Problemet er bare at de som uttaler seg, effektivt blir kneblet.

– Man kan stille spørsmål ved at det bare er enkelte forsvarsledere som er ute og uttaler seg, sier Eilertsen og viser til at disse risikerer å bli omplassert.

Der har vært en undersøkelse blant sivile som går på tillitt til Forsvaret. Hvorfor er det ikke gjennomført en slik undersøkelse blant forsvarets ansatte?

– Svaret på det er at det er lite tillitt. Det har jeg gått ut med og det står jeg for. Alle lekkasjene som har vært under hele prosessen spesielt i forhold til den nye langtidsplanen til forsvaret, er symptomatisk og viser at noe er galt. Ingen av lederne stiller spørsmål ved hvorfor det er lekkasjer, hvorfor har ikke personalet tillitt. De vil heller ha lekkasjen stengt, enn å finne ut hvorfor dette skjer, sier Eilertsen.

Han viser til at mistillit oppstår når folk jobber med ting, og føler at de ikke blir tatt på alvor.

– Også tar man de grepene. Som ikke er bra, det er jeg helt enig i. Men det er ei fallitterklæring at vi er kommet til dette, sier han.

– For å unnskylde ledelsen, igjen så tror jeg de blir politisk styrt fra departementet og må gjøre som de sier, sier han.

– Stortinget tar gale beslutninger fordi de ikke får rett informasjon. Som vi mener er en del av grunnlaget for dagens situasjon, sier han.

Forventer all informasjon på bordet

­Fra basen på Andøya er det klare forventninger:

– Jeg forventer at fagmilitære innspill fra Forsvaret blir tatt med og informert til departementet og komiteen. For jeg er ikke trygg på at all informasjon kommer fram, sier Stein Håkon Eilertsen.

Han sitter selv på utrolig mye informasjon. Når det fra politisk hold hevdes at det var Forsvarssjefen som valgte Evenes, er det ei sannhet som er modifisert til det ugjenkjennelige, for å passe inn i valgt politikk.

– Min påstand er at når de refererer til at dette var forsvarssjefens råd, så er det helt galt. Det han sa i langtidsplanen var små fly og droner til Evens, ikke de nye norske overvåkningsflyene P8. Man gjorde en «klipp og lim» rett inn, og det står de på videre, valget av Evenes. Mange andre har belyst at det er dette som har skjedd, sier Eilertsen.

– Dette er noe jeg forventer i forhold til det som ble lagt fram på Stortinget i går, at dette går til komiteen og at det blir behandlet på en seriøs måte i departementet. Hva de havner på vet vi ikke ennå, men det blir nok enighet eller flertall på en eller annen måte, for ekstern eller intern gjennomgang, sier Eilertsen.

Å få en ordentlig gjennomgang og alle fakta på bordet, er avgjørende.

– Det går også på at da kan vi forsiktig starte den prosessen det er, på å bygge litt tillit igjen, sier han.

Ett steg i riktig retning

Eilertsen er ikke helt enig i det harde skytset som er rettet mot Ap, fordi partiet ikke vil ha en ekstern gjennomgang. Han sier partiet har beveget seg langt.

– Jeg er ganske sikker på at Ap ikke lar seg avspise med svadasvar, som de tidligere har fått. Signalene fra dem er at de ikke vil gi seg før de får svar de har tillitt til. Det kan også godt hente at man blir enige i forsvarskomiteen, at de blir enige er jeg ganske sikker på. Jeg føler at vi har tatt et godt steg i riktig retning, sier han.

NRK Nordland skriver tirsdag at Russland har utviklet langtrekkende presisjonsvåpen som kan nå mål i hele Norge. Dagens situasjon er et endret sikkerhetspolitisk bilde.

­ – At vi har en endring i det sikkerhetspolitiske bildet må også tas med i beregninga. Ikke minst at vi må ha et areal og plass som er tilgjengelig for en alliert støtte, påpeker han.

Øvelse «Flotex» i november

– Det er mangel på informasjon hos politikerne gjør at de ikke har sett områdene på Andøya og mulighetene som ligger her, sier Stein-Håkon Eilertsen.

Fra Andøya gjøres det er formidabel jobb. Havområdene fra Andøya nordover til nord for Svalbard og hele Barentshavet overvåkes, i tillegg til at Orion er en ressurs i søk og redning (SAR) og samarbeider tett med kystvakten for å holde kontroll på de enorme ressursrike nordområdene.

– Vi er litt som poteten, vi kan brukes til alt, sier Eilertsen.

Hele veien er det forfektet at Andøya er den beste basen å operere fra, både dagens P3 og når de nye norske maritime overvåkningsflyene P8 kommer. Andøya flystasjons rolle både i det nasjonale og i NATOs forsvars bilde er betydelig.

– Med Andøya Test Center og aktiviteten deres ser flere og flere Nato-nasjoner fordelen ved å øve her. Vi kan øve både land, sjø og luft. Vi kan trene alle forsvarsgrenene, det er helt perfekt, sier Wanja Bordewich.

Fra 20. november arrangeres øvelse Flotex.

Og til neste år skal det avholdes en stor Nato-øvelse ved Andøya flystasjon.

– Da kommer det allierte hit og er her og øver, sier hun.

Samtidig som der er blitt færre ved Andøya flystasjon, er aktiviteten høy.

– Vi holder et høyt aktivitetsnivå, og 2018 ser ut det å bli det største året vi har hatt på øvelser. Også Andøya Test Center er en stor bidragsyter til den økte aktiviteten på Andenes, sier Bordewinch.

Mer presset

At der blir færre blant et personell, er en utfordring når oppgavene som skal løses er de sammen, man er mer presset.

– Så har du også utfordringa med at når de nye flyene kommer og skal implementeres på Evenes, så skal de driftes herfra med de samme folkene. Min påstand er at det er umulig å få til, uten store konsekvenser. I utgangspunktet er det enormt utfordrende å operere en plass, påpeker Stein- Håkon Eilertsen.

– I forhold til det som skjer videre i Stortinget, så forventer jeg at det blir en informasjon som er riktig, som kommer fram. Og at den blir offentlig, for å skape tillit, sier Eilertsen.

Han forteller at aktiviteten ved flystasjonen holdes ved lag, men det koster. Man holder ut og venter i spenning på en avgjørelse, som kan komme i Stortingets vårsesjon.

­– Det er en knivsegg vi balanserer på, det er slik at ingen kan være sjuk eller ha ferie, det blir en liten stein som kan velte ett helt lass, og vi blir mer og mer avhengig av enkeltindividet. Slik er det nå, sier Eilertsen.

Forsvarsdepartementet ble spurt om å kommentere saken og skriver i en epost til vol:

– Denne takker vi nei til å kommentere, skriver spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet, Birgitte Frisch.