Jeg hater minimalisme!

Hva er greia med et svart firkanta rom og en «tilfeldig» utvalgt stol, og kanskje en mikrofon, og kanskje noen skuespillere eller dansere med «tilfeldige» eller ingen kostymer? Det er ikke kult med forestillinger som kan pakkes i en kolli.

Jeg hater revy! Det verste jeg ser på en scene er karikerte karakterer som prøver å være morsomme.

Jeg hater halvhjertet trashy estetikk og kostymer som ser ut som de er kjøpt på halloweensalg på Europris.

Jeg hater «politisk teater» som ikke en gang tør og innrømme at det er det det er.

Slik begynner Nikoline Spjelkavik og Victoria Røysing pressemeldinga om at de tar med teaterstykket sitt «Rebel Angels, game over» til Oslo. De to satt det opp med bravur på Dverberg tidligere i måneden og nå er de klar for å ta forestillingen med til Tigerstaden.

– Når vi i Lost and Found productions lagde forestillingen «Rebel Angels, game over» tok vi med litt av alt som vi selv hater å se på scenen, forteller scenekunstnerne Nikoline Spjelkavik (Andøy) og Victoria Røising (Fredrikstad). De to driver teaterkompaniet Lost and Found productions sammen og har produsert seks forestillinger siden de gikk ut av teaterskolen Akademi for Scenekunst i Fredrikstad i 2016.

Opprør

«Rebel Angels» har vært et forskningsprosjekt fordelt over 3 teaterproduksjoner med opprør som tematikk. Den siste forestillingen i trilogien vises under scenekunstfestivalen Showbox i Oslo denne uka. Trilogien har ellers hatt to premier på Dverberg i Nordland og én på St. Croix-huset i Fredrikstad.

Mistet luft

Og skaperne lover at publikum kan vente seg litt av det verste.

– Vi har snublet i alle fellene som vi hadde lært å unngå, sier Nikoline Spjelkavik.

I forestillingen møter vi en svorsk programleder, gjenkjent ved at skuespillerne trer på seg en hvit plast-hatt, og Kim Jung Un, som har en pappeske på hodet. I et tidlig kostymeutkast hadde rollen Kim Kardashian, som vi også møter i forestillingen, på seg en maske akkurat fra halloweensalget på Europris.

– Ja, vi er ikke helt konsekvente, men akkurat den halloweenmasken ble skrinlagt. Det ble litt for mye» forteller Victoria.

Scenografien til forestillingen kan i sin helhet pakkes i tre kofferter, og kostet til sammen null kroner.

– Vi har lånt litt ting her og der og så kjøpte vi 25 oppblåsbare sofaer som publikum skulle sitte i, men luften gikk ut av dem 20 minutter inn i en prøvevisning, så de ble omsydd til stoltrekk, sier Nikoline.

Blakke kunstnere

– Da vi startet med denne forestillingen var det klart at vi ikke hadde klart å skrape sammen en eneste krone i prosjektmidler. Det er utfordrende å lage teater gratis, men samtidig legger det et ekstra press på kreativiteten. Vi har kommet på noen løsninger som vi aldri hadde funnet dersom vi hadde hatt penger å kjøpe scenografi, kostymer og rekvisitter, sier Nikoline.

– På mange måter passet også de litt trange kårene godt med tematikken og estetikken, sier Victoria.

Inspirert av punken

Som avgangsforestilling på teaterhøgskole valgte de to å lage en punkekonsert, noe som i seg selv kanskje kan kalles et lite opprør mot skolen.

– Vi savner punkens energi både i verden generelt og i «teaternorge» spesielt. Rebel Angels-trilogien handler om opprør og ungdom. Som ungdommer var vi begge engasjert på en annen måte enn vi er i dag. Jeg savner den tiden hvor jeg stolt bar buttonsen «Bush er en kenguru besj» på skinnjakka mi. Det jeg engasjerte meg for var en viktig del av identiteten min, og jeg bar konstant et sinne inni meg. Denne fysiske følelsen av misnøye og urettferdighet savner jeg i meg selv – det var en viktig drivkraft, sier Nikoline Spjelkavik. Denne drivkraften har de to kunstnerne prøvd å finne tilbake til gjennom «Rebel Angels».

Ønsker å spille

Selv mener Victoria og Nikoline at de har klart å lage en forestilling som er et opprør fremfor å snakke om de.

– Det er veldig lett når vi lager teater med oss selv i hovedrollen OG har ansvar for regi og manus, at vi velger roller vi ønsker å spille, eller skriver scener tilpasset våre styrker som skuespillere. Men i «Rebel Angels, game over» har vi gjort det motsatte. Jeg tror aldri jeg har vært med i en forestilling som har vært så smertelig å øve på. Det er virkelig ikke i nærheten av min komfortsone å spille Fredrik Skavland for eksempel. Jeg er elendig på parodier, og dette blir helt tydelig for publikum, ler Nikoline

I Harstad Tidenes anmeldelse av premieren omtales forestillingen med ord som absurd, hesblesende, grensesprengende, morsom og mørk.

– Ja, vi fikk til og med skryt for skuespillerprestasjonene. Det synes jeg er helt utrolig. Men noe litt nytt tror jeg faktisk at det er, både med tanke på spillestil og uttrykk, sier Victoria.

På viktig barne- og ungdomsteaterfestival

Forestillingen vises på Showbox i Oslo denne uka, en av landets viktigste visningssted for teater rettet mot barn og ungdom. Også i forhold til festivalen har Lost and Found productions vært litt rebelske.

– Arrangørene ville egentlig booke forestillingen «Rebel Angels, next level», en forestilling som hadde sin premiere i Fredrikstad høsten 2016. Men den handlet om presidentvalget i USA og føltes allerede litt utdatert. Avtalen med Showbox var å lage en oppdatert versjon av Fredrikstadpremieren, men det ble tilslutt til at vi endret absolutt alt. innrømmer kompaniet.