Det har vært kul på veggene. Lovordene har haglet.
Folk fra hele regionen har i desember kjørt henrykte hjem fra forestilling på Dverberg. Teaterklubb'81 kan teater, og det har Vesterålen skjønt. Med musikalen «Annie» har de i fjor og i år slått alle publikumsrekorder.
Sjette og siste forestilling for i år går av stabelen lørdag kveld. Det blir også siste gangen «Annie» spilles på Dverberg, i alle fall på en stund.
– Det blir veldig rart, sier regissør Nikoline Spjelkavik. Hun har selv vokst opp i teaterklubben, og hadde regien også på fjorårets forestilling. I år har hun hatt med seg Victoria Røising fra Fredrikstad, som har bidratt med nye impulser og sin erfaring fra barneteatermiljøet der.
Små barn med store roller
VOL snakket med Spjelkavik noen timer før siste show.
– Vi knytter oss veldig til de forestillingene vi spiller, vi utvikler en egen humor og et eget språk. Det er trist at det er over. Men det blir fint å få litt fri, tror jeg. Dette er en helaftens forestilling på 2,5 timer, som krever mye av skuespillerne og alle rundt. Akkurat nå er vi litt slitne, men om en ukes tid kommer vi garantert til å savne det, sier Spjelkavik.
Teaterklubben bestemte seg for å gjenta fjorårets suksess, og kjørte på med «Annie» også i år. Denne gangen med to regissører, med ny og bedre oversettelse og med mål om å heve det hele enda et hakk. 84 unge skuespillere har øvd i flere måneder.
– Det er noe annet å gjøre en forestilling for andre gang. På én måte er det enklere, du er litt mer rustet for hva du har i møte, men samtidig er det vanskeligere. Mange som var med i fjor forventet at det skulle bli det samme i år, men målet har vært å gjøre det hele enda bedre. Det er i stor grad skuespillernes fortjeneste at vi har klart det. Dette er små barn med store roller, men det som er helt spesielt er at vi kan velge blant barn som allerede har flere års erfaring. De fleste har vært med før, de begynner å bli rutinerte – noe som er veldig viktig for at det blir så bra som det blir, sier hun.
I verdensklasse
I realiteten har de laget to oppsetninger. Besetningen på 84 har vært delt inn i to lag, som har spilt hver sine forestillinger. Mathea Lian (9) og Mia Kvalvik Eliassen (10) har spilt Annie, og regissøren mener de har holdt svært høyt nivå.
– Vi har hatt Annie-er i verdensklasse. Jeg har sett forestillingen live både i London og New York, og sett opptak fra andre oppsetninger rundt om i verden, og de står ikke tilbake for noen av dem, sier Spjelkavik.
De yngste på scenen er fem, de fleste mellom seks og åtte.
– 80 unger kan være en utfordring, men for oss har det vært veldig gøy. De fleste har vært med før, og de oppfører seg nesten som profesjonelle. Det er lite barnepass-teater, som man kan oppleve mange andre plasser. Når unger blir tatt på alvor, tar de også oppgaven de får på alvor. Vi har et felles mål i fokus, og det er å lage en best mulig forestilling. Nøkkelen er å se ungene, få dem til å skjønne at deres rolle er viktig for å få alt til å fungere som det skal. Da presterer de etter det, skjønner at de har et ansvar og 80 unge skuespillere blir ikke så krevende som det kan høres ut, sier Spjelkavik.
På skinner
Bortsett fra midnattspremieren har alle forestillinger vært utsolgt. Etter jul har de også kjørt på med mange ekstraseter, og stappet lokalet for at alle skal få se. Med 1332 solgte billetter har de nest beste publikumsoppslutning gjennom tidene, kun slått av fjoråret med 1386 publikummere.
– Jeg er veldig fornøyd, og føler at vi har klart å lage en bedre versjon enn i fjor. Skuespillerne har gjort en solid jobb. Mye kan gå galt med så unge skuespillere, men det meste har gått på skinner, sier Spjelkavik.
– Har dere rukket å tenke på neste års juleforestilling allerede?
– Nei, foreløpig er det helt åpent. Mange av de mest kjente stykkene er det ikke bare bare å sette opp. Det er en komplisert affære hvor vi må søke om rettigheter til å få spille stykket og bruke musikken. Det koster ganske mye også. Men jeg regner med vi vil ha et møte om ikke veldig lenge, for å bestemme oss, sier Spjelkavik.