Tre ganger i uken, siden 2015, har Nikolai kjørt med drosje til sykehuset på Stokmarknes for dialysebehandling.

– Det var ganske surealistisk

For to uker siden fikk han dialysemaskinen, som gjør at han slipper drosjeturen på to timer hver vei til sykehuset.

– Nå går jeg bare inn på gjesterommet mitt og tar dialysen akurat når det passer for meg, sier Nikolai med et stort smil.

Han medgir at det var ganske surealistisk første gangen, da han etter dialysen kunne slappe av i sin egen sofa, isteden for å sitte i en drosje i to timer.

– Man blir veldig sliten etter dialysen, så det å skulle være «sosial» med andre passasjerer i en drosje er ganske slitsomt, sier han.

Engasjert: Nikolai er på fritiden engasjert som styremedlem både i Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte i Nordland og Unge Funksjonshemmede sentralt.

Nå kan han bestemme selv

Før han kunne begynne å bruke maskinen hjemme, måtte Nikolai gjennom opplæring. Først ved sykehuset i Bodø, så ved Ahus i Oslo.

– Det er på Ahus de har mest rutine på slike maskiner, og jeg fikk veldig bra opplæring. Maskinen fungerer som bare det, og det geniale er at jeg kan ha dialyse når jeg vil på døgnet. Det er deilig å ikke være avhengig av sykehusets tidsplan, sier han. Dialysemaskinen han har hjemme gjør samme jobb som de større de har på sykehuset.

– Ja, den er like effektiv. Jeg tar dialyse fem ganger i uken på til sammen 20 timer, sier han. Da han fikk behandling på sykehuset to det over ni timer fra han gikk ut døra hjemme til han var tilbake.

– Jeg har fått en helt ny hverdag, og merker at jeg ikke blir like sliten som jeg ble før, sier han.

To ulike metoder

Det finnes to ulike typer hjemme-dialyse; peritoneal dialyse (PD) og hemodialyse (HD). PD er den vanligste formen for hjemmedialyse der man renser blodet ved å tilføre sukkerholdig væske i buken. HD, som er den dialysebehandlingen Nikolai har hjemme, er en mer effektiv behandling, som går rett på blodet.

– Blodet renses ved hjelp av et filter som trekker til seg avfallsstoffer og væske i blodet, forklarer Nikolai. Etter forslag fra Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte, der Nikolai sitter i fylkesstyre i Nordland, er styringsmålet til helseforetakene at 30 prosent av dialysepasientene skal ha hjemmedialyse.

– Dette er for å øke livskvaliteten til pasientene, samt spare sykehusene for penger og ressurser, sier Nikolai.

Nikolai har en sjekkliste på over 20 punkter han må gå gjennom før hver dialyse. Foto: Tony Gulla Sivertsen

Står på venteliste for ny nyre

Siden 2013 har han vært av og på ventelisten for å få en ny nyre.

– Jeg står fortsatt på venteliste, men siden jeg er transplantert to ganger før, så må jeg belage meg på mer venting. Jeg har ventet i fire-fem år allerede, og er innstilt på at jeg skal vente i mange år til, sier han. I Norge var det ved årsskifte 343 personer som venter på ny nyre. I 2017 ble det utført 274 transplantasjoner av nyre. 77 av dem fra levende donorer.

– Da er ikke de som får fra noen innad i familien tatt med, forklarer Nikolai, som nå har stått sammenhengende på ventelisten siden januar 2017.

– Men slik situasjonen er, så er jeg veldig fornøyd med hvordan livet er nå, sier han.