Det er slapseføre, grått og vindfullt da jeg sladder inn til Bleik samfunnshus for å møte Vederkast, som ellers har base i Tromsø. Sist jeg møtte denne gjengen var under Nordlystfestivalen og arrangementet med det passende navnet, Den Perfekte Stormen på Andenes. Her spilte de dundrende seig, steintung, men melodiøs rock nær tinnitusnivå. Opplevelsen var like fysisk som den var musikalsk. Et realt stormkast. Herlig.

På veien opp lyttet jeg til «Northern Gothic», deres første album fra 2015 som fikk svært gode kritikker. De ble lovprist som et band som holdt internasjonalt format. Som Andøyas rike natur og vær, er musikken deres tross en tyngre grunntone, rike og varierte stemningsreiser. Fengende, rett og slett.

Samfunnshuset som studio

Inne i den store salen på Bleik samfunnshus er det rigget til noe som ligner mer en provisorisk stue som en øy innerst salen, enn et tettpakket studio. Det er bokstavelig talt veldig høyt under taket. Produsenten Yngvar Mehus sitter bakerst på vel tyve meters avstand, som om han fjernstyrer dem. Men Vederkast er i høyeste grad selvdrevne.

– Vi startet med intense tolvtimersøkter da vi begynte innspillingen her, men da var vi helt utkjørte så det fungerte ikke noe særlig. Men nå har vi fått en god rytme og en mer normal arbeidsdag, forteller Sindre Bakland.

Oppvekst i Andøy med Disco Duck

De to andværingene i bandet, Sindre Bakland og Finn Fodstad, forteller om tiden og oppveksten på Andøya med glede, og hva den har betydd for deres musikalske veivalg. Selv om de ellers begge nå jobber som lærere i Tromsø, så har de vært innom mange band siden de en gang spilte sammen som unge i Andøy og Disco Duck-miljøet. Men det er faktisk først med Vederkast, som oppsto i 2014, at de seriøst spiller sammen i samme band.

Sirkelen ble på mange måter sluttet da de debuterte live som Vederkast under Rock mot Rus i 2015.

– Finn og jeg startet vel opp med noe bandlignende greier da vi var 10-12 år. Andøya og mange personer i miljøet har vært særdeles viktig for at vi begynte å spille. Det var flere aktive ungdomsklubber som arrangerte konserter, sier Sindre.

– Aktiviteten på Focus (på Bleik) og Disco Duck hvor Willy Oftedal styrte, var en veldig viktig forutsetning for at man faktisk hadde mulighet til å utvikle seg. Litt usikker på om det musikalske og kreative uttrykket vi har nå er preget av vår oppvekst på Andøya, men man ble i hvert fall kreativ av å bo her, forteller Sindre og Finn.

Nordnorsk natur og mørketid

– Nord-Norge er helt i særklasse når det kommer til natur. I tillegg er det mørkt her halve året. Dette kalles visstnok mørketida, og musikken vår kan lett knyttes til mørketida, men den kunne like gjerne vært kalt noe annet da vi har alle mulige slags farger og kontraster på himmelen, sier Sindre.

– Vi liker kontraster i musikken. At det skjer noe uventet. Samtidig som det er mørkt og dystert, skjer det mye fint og harmonisk hvis man hører litt etter. Det er litt sånn vi føler det kan være i Nord-Norge når det er vinter. I tillegg er navnet vårt hentet fra Nord-Norge, forteller Finn og Sindre videre. Vokalist og bassist Paul Aronsen som opprinnelig kommer fra Arvika i Sverige, har gjort nordlending av seg på heltid og kunngjør med ru stemme at han ikke har noen planer om å flytte sørover.

Northern Gothic

– «Northern Gothic», var navnet på første albumet, hva la dere i det og finnes det en «northern gothic» i det å bo her oppe i nord?

– Det var inspirert av den sjangeren, «southern gothic», som hadde en del overnaturlig og groteskt ved seg. Bandnavnet vårt omhandler også dette. Så dette var den nordlige varianten av den sjangeren.

Uforstyrret på Bleik

– Men nå er dere her, i samfunnshuset på Bleik. Har det valget noen påvirkning på hvordan albumet dere nå spiller inn skal bli?

– Utgangspunktet var egentlig at vi behøvde å være et sted hvor vi kunne utvikle idéene til albumet i fred uten forstyrrelser fra den hverdagen som ellers tar mye tid. Her kan vi utforske og konsentrere oss fullstendig om musikken, sier Sindre.

– For meg som ellers bor midt i byen, er det herlig å kjenne luft og rom rundt meg, fremfor slaps og trange gater, sier trommeslageren Magnus Tornensis.

Hjelpsomt lokalsamfunn

De forteller også hvor hjelpsomme folk i lokalsamfunnet har vært.

– Ja, her har vi fått lamper, møbler og til og med elektrisk arbeide. Da vi behøvde å fikse en stikkontakt, fikk vi kyndig hjelp nærmest på dagen. Også en god del av lydutstyret vi bruker under opptaksprosessen kommer fra lokale krefter, forteller de.

Naturen kaller

– Herom dagen under innspillingen blåste det hardt, og da ulte det høyt i et vindu her. Det lar vi være med på albumet.

– I tillegg tenker vi å benytte oss av lydopptak fra naturen her, enten det er hav, vind eller annet utenfor, for å skape atmosfære på albumet, tilføyer Finn.

Nytt album i september

– Når blir albumet ferdig, spør jeg.

De svarer i kor: – 29. september!

– Har dere planer om turné i forbindelse med lanseringen av det nye albumet?

– Oj, det må vi begynne å få på plass, ja, sier Finn til latter fra de andre. – Vi vil selvfølgelig spille mest mulig live, så vi vil prioritere det. .

Konsert på Bleik?

– Dere har jo spilt live før her i Andøy. Kommer dere tilbake hit for å spille i overskuelig fremtid?

– Det hadde vært tøft å kunne spille konsert her på Bleik i samfunnshuset hvor vi startet innspillingen. Det vil vi gjerne få til etter at det nye albumet er klart.

Vi rusler ned til Bleiksstranda, her blåser det friskt fra vest. Det blåser opp til Vederkast, tenker jeg, og ser frem til å høre utblåsningen på albumet i høst. Om forholdene ligger til rette for det, regner jeg med at vi sees snart igjen her på Bleik.