– Kan statsråden gi en utfyllende faglig begrunnet vurdering av hva forskjellen mellom en "beredskapsbase" slik denne defineres i LTP og "en forsterkningsbase for alliert mottak" vil kunne innebære innholdsmessig, driftsmessig og kostnadsmessig og finnes der slike ulike basedefinisjoner i NATOs planverk i dag av denne karakter eller vil det komme i fremtiden?

Slik lød spørsmålet fra Nordlund til Bakke-Jensen 11. mai.

I sitt svar skriver Bakke-Jensen at regjeringen gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren søker å etablere en økonomisk bærekraftig base- og støttestruktur som er tilpasset den operative strukturen.

– Ved å effektivisere base- og støttestrukturen flytter regjeringen nødvendige ressurser fra base- og støttestrukturen til operativ virksomhet. Regjeringen legger til grunn en tilsvarende nøktern tilnærming til behov generert av allierte forsterkninger. I Prop. 151 S (2015–2016) er begrepet «beredskapsbase» tillagt en betydning hvor nødvendig infrastruktur for egne og/eller allierte operasjoner i krise og væpnet konflikt videreføres. En slik videreføring av infrastruktur gir en betydelig merkostnad til drift og vedlikehold. En «forsterkningsbase» er en landingsplass som er utpekt for mottak av allierte styrker. Dette innebærer et lavere ambisjonsnivå enn for en beredskapsbase og at fredstidsdriften på basen blir lagt ned. Allierte forsterkningsstyrker må selv bringe med seg det som er nødvendig for å kunne operere styrkene sine, skriver Bakke-Jensen.

Kort fortalt betyr det at Bakke-Jensen sier at en forsterkningsbase ikke vil brukes når det er fredstid, og kun vil bli tatt i bruk ved en krisesituasjon eller krig. Det vil dermed ikke bringe med seg noen aktivitet utenom når det er en eventuell konflikt.

Arbeider

Bakke-Jensen skriver videre at Forsvaret arbeider med å beskrive hvordan ulike flyplasser og lufthavner best kan bli utnyttet ved alliert forsterkning av Norge.

– Som jeg har vært klar på tidligere vil alle flyplasser og lufthavner kunne spille en rolle i en totalforsvarssammenheng. Arbeidet vurderer både nasjonale planer og NATOs, herunder amerikanske, forsterkningsplaner for Europa.

Videre sier han at dette arbeidet også vil definere og tydeliggjøre begrepene, sammenstille disse med eksisterende NATO-definisjoner og definere ambisjonsnivå for de enkelte kategorier av flyplasser og lufthavner. Regjeringen vil ifølge Forsvarsministeren komme tilbake til Stortinget med status i dette arbeidet.