Folk møtte opp fra hele Vesterålen, ja til og med Lofoten for å kunne gå en løype på enten fem eller ti kilometer i et mildt sagt utfordrende vær.
På mindre enn et minutt sørget iskaldt regn og vind opp mot kulings styrke at man ble drivende våt fra innerst til ytterst.
Den første som kommer er Tor Hugo Antonsen sammen med to kompiser fra Sortland, han vrir våte hansker og klær så det renner før han kommer inn og mottar diplom og deltagermedalje.
– Hvorfor ta turen fra Sortland, for dette?
– Det er bare godt, sier han med et fornøyd glis.
Frivillige fra Andøygutten er på plass, og sørger for rikelig med lapskaus, kaker og glovarm kaffe til de kalde våte som etterhvert kommer gående og løpende de siste meterne og fylte opp hytta. Ingen tvil om at maten smaker ekstra godt for lett forfrosne marsjdeltagere.
Tore Benjaminsen, mangeårig veteran på arrangør- og deltagersiden kunne fortelle at vel 50 stykker trosset været og deltok i årets marsj.
– Marsjen var inspirert av noe som en gang het Midnattssolmarsjen som gikk fra Honningsvåg til Nordkapp, og de første årene gikk marsjen her på Andøya over to dager og var på 35 kilometer hver dag, men folk orker ikke like mye som før, sier Tore Benjaminsen med et flir.
Men så kommer det en høyreist kar inn med godt humør og sildrende vann fra jakke og bukse. Det er Knut Lyngra fra Åse, han har deltatt i marsjen flere ganger enn noen andre og mottar en helt spesiell utmerkelse for sin iherdige innsats og deltagelse for 40. gang.
– Dette er det verste været noensinne i marsjens historie, sier han smilende. Han vet hva han snakker om.
I dag gikk han 10 km, men før løp han gjerne 15 km og mer da marsjen var lengre.
– Jeg gikk glipp av en marsj ett år, fordi den ikke var annonsert, men jeg akter å gå minst 50 marsjer, ingen har godt av å sitte stille, sier Lyngra, mens Vesterålens våteste eventyr går mot sin slutt for denne gangen.