Havørn:

Ingen grunn til panikk

REDUKSJON: I en reportasje i Andøyposten 7. juni tok Rolf Solvoll og Per Benonisen i Puffin Safari til orde for en forsiktig reduksjon av havørnbestanden for å berge truede sjøfuglarter. – Det er grunn til å rope et varsku, særlig nå når vi ser at havsula har rømt fra Forøya. Det er ørnen som har skremt dem bort, slo de to fast.   Foto: Illustrasjonsfoto: Tony Gulla Sivertsen

Andøy

Det er med stor forbauselse vi ser at en sentral reiselivsaktør på Andøya mener havørn skulle utgjøre en trussel mot bestandene av lunder og havsuler. Dette finnes det ikke hold i. At sjøfuglbestander går ned over hele det nordøstlige Atlanterhavet har i all hovedsak andre årsaker.


– Bør skyte ørn for å ta vare på andre fugler

Rolf Solvoll og Per Benonisen i Puffin Safari tar til orde for en forsiktig reduksjon av havørnbestanden for å berge truede sjøfuglarter langs kysten. – Det er grunn til å rope et varsku, særlig nå når vi ser at havsula har rømt fra Forøya. Det er ørnen som har skremt den bort, slår de fast.



– Vil ikke hjelpe å skyte ørn

Forsker Tone Robertsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) er enig i at havørn gjør en del skade på sjøfuglbestanden. Likevel tror hun ikke det vil hjelpe å skyte ut noen av dem.



NOAH:

– Ærfuglene beskyttes bedre ved jaktstans

– Ærfuglene beskyttes bedre ved jaktstans enn ved forfølgelse av andre truede dyr.

 

I 2018 feiret vi 50 år med fredning av havørn i Norge. Vi har mye kunnskap om arten, ervervet gjennom mange tiår med fredning og forskning. Fredningen av havørna er en av de største naturvernsuksesser gjennom tidene i Norge. Reetableringer i tidligere ørnerevirer og en generell spredning sørover i områder der den var fraværende i forrige århundre er nå et faktum. I Nordland har bestanden av havørn vært stabil de siste 20 årene. Alle arter i naturen regulerer seg selv, i takt med næringsgrunnlaget de til enhver tid har. Dette gjelder både spurv, lundefugler og havørn.

Havørn har aldri vært aktuell for bestandsregulering eller skadefelling etter fredningen. Havørna kalles ofte «Nordens gribb», fugler arten har mye til felles med. Fisk utgjør 70–90 % av havørnas føde, det meste av dette i form av død fisk og fiskeavfall, eller slikt den stjeler fra andre. Det er derfor havørn så lett tiltrekkes av mating og åteplasser. I et helhetsbilde utgjør åtsler i en eller annen form det meste av havørnas ernæring, selv om den aktivt jakter både fisk og sjøfugl, sistnevnte hyppigst på ungestadiet. Havørna er påfallende sosial i ungfuglperioden første 4–5 år av sitt liv, og inntil 152 individer er rapportert innen synsvidde ved gunstig mattilgang (lofotfisket, hvalkadavre, dumpet slakteavfall). Forekomster av havørn der det er enkel tilgjengelig mat er ikke mulig å regulere.

At havørna påvirker sjøfugler ved å ta både voksne og unger er ikke til å underslå. Den utgjør også et stressmoment for enkelte arter i fuglefjellet, særlig arter som mange steder hekker åpent i bergvegger, som lomvi og krykkje. Men hovedutfordringen er at mange sjøfugler strever med å finne mat til seg og sine.

Sjøfugler i tilbakegang. Bare siden 2005 er antallet sjøfugler på Fastlands-Norge redusert med over 30 prosent. Ved siste revisjon av rødlista, oversikten over nær trua og trua arter i Norge, kom hele 13 arter sjøfugler med på grunn av vedvarende tilbakegang. Årsakene til tilbakegangen er flere, men manglende mat i havet til arter som krykkje og lunde under hekkesesongen og kritiske tider av året, går igjen og er godt dokumentert.

Det finnes likevel faktorer og unntak som nyanserer bildet. I Anda naturreservat utenfor i Øksnes kommune finner vi en av de største lundekoloniene i Nordland. Her klarer lunder og krykkjer seg relativt bra, og finnes i bestander på henholdsvis 15.000 og 750 par. Den gunstige beliggenheten ved næringsrike fjordområder på innsiden og Vesterålsbankene og Eggakanten på utsiden bidrar til å gjøre livet enklere for fuglene på Anda, som kan veksle mellom ulike matfat. Havørna er til stede også her, og tar sitt.

At havsula i år ser ut til å ha gitt opp hekkingen på Forøya nord for Bleik ligger det ikke nødvendigvis noe dramatikk i. Mange sjøfugler skifter hekkeplass år om annet, og det er kjent også hos havsula. Bestanden av havsule har økt i antall i Norge de siste tiårene, og teller nå rundt 5.700 par. Disse majestetiske, flotte fuglene lever av middels store fisk, og kan nyttiggjøre seg av arter som er sild, makrell og sei. Det er nok en suksessfaktor for den.

Martin Eggen 

 

Viktig med god informasjon til turister og allmennheten. Gamle dagers naturalhusholdning, med høsting fra naturen som en viktig del av livsgrunnlaget, kombinert med uvitenhet om predatorenes rolle og funksjon, ga grunnlaget tanker om «nyttedyr» og «skadedyr» og ble i 1845 gjennom stortingsvedtaket om «Lov om rovviltets utryddelse og det matnyttige viltets bevarelse» grunnlaget for den masseutryddelse av mange av rovviltartene som pågikk gjennom cirka 100 år. Før dette var det ingen slik tradisjon i vårt land, og ideene ble innført fra utlandet gjennom norsk intelligentsia.

I dag har vi et helt annet natursyn med tanke på nytte- og skadeproblematikk, og vi har et helt annet kunnskapsnivå. Ingen naturlig forekommende arter er lenger «skadedyr» i norske fjell, vann og skoger, selv om enkelte arter i visse situasjoner kan gjøre skade på avlinger o.l. Tanken om at noen arter i et økosystem må holdes nede er et negativt og destruktivt natursyn. Det er akseptert at alle arter har en egenverdi, og at alle arter har en plass i økosystemet. Men slik allmenn kunnskap og forståelse varer ikke evig, men må bevisstgjøres, fornyes og oppdateres med jevne mellomrom.

Det regner vi med at reiselivsaktørene på Andøya hjelper oss med. Naturen er spektakulær, men dessverre stuper fugle- og dyrebestander over hele verden, mye knyttet til endret arealbruk og nedbygging av intakt natur. Skal vi snu utviklingen må flest mulig få opp øynene for disse sammenhengene.