Blir hvalen påvirket av sonar?

Venter hval-svar før jul

Massestranding av hval har gjort forskere nysgjerrige. Amerikanske Jene Nissen var i september på norsk fregattokt utenfor Andøya for å forske på hvordan hvalen påvirkes av menneskeskapt lyd.

I september var den amerikanske forskeren Jene Nissen på fregatttokt med KNM Otto Sverdrup for å lære mer om sammenhengen mellom sonarsignaler og hval-atferd.   Foto: Daniel Netland / Sjøforsvaret

Andøy

I begynnelsen av september var blant andre KNM «Otto Sverdrup» på missiloppdrag utenfor Andøya, hvor norske fartøy for første gang på flere år skulle avfyre NSM (Naval Missile Strike)-missiler. Men ting tok tid. Været måtte være perfekt, forholdene optimale.

Fregatten hadde imidlertid nok å trene på i mellomtiden, selv på nattestid. Da sto nemlig sonartester på programmet. Sonar (Sound Navigation and Ranging) er en teknikk som bruker lyd over og under vann til å spore opp andre fartøyer, ofte ubåter.

Verdens største pattedyr, hvalen, påvirkes av disse signalene. Men i hvilken grad?

«Otto Sverdrup» var opprinnelig på missiltokt utenfor Andøya i Nordland, men benyttet også anledningen til å forske på hvordan verdens største pattedyr påvirkes av menneskeskapt lyd.  Foto: Daniel Netland / Sjøforsvaret

 

Vil beskytte hvalen

Jene Nissen, fra den amerikanske marinen, tok tidligere i høst turen til Norge for å finne ut mer om forholdet mellom menneskeskapt lyd og hval-atferd.

– Vi er nødt til å sørge for at hvalene ikke tar skade som følge av vår aktivitet, fastslår han.

Nissen jobber for US Fleet Forces Command i Norfolk, Virginia. Han har 21 års fartstid som Navy Surface Warfare Officer, og har de siste 14 årene jobbet med å få en bedre forståelse for hvordan lydsignaler påvirker sjøpattedyr.

Nissen forteller at dersom marinen kan danne seg en forståelse av hvordan hvalene reagerer på disse signalene, vil de kunne ta forholdsregler fremover.

– Kanskje vil resultatet vise at vi må tilpasse treningen vår, eller at vi må skru ned volumet på sonaren dersom hval befinner seg i nærheten, sier Nissen.

– Viktig informasjon for Marinen

Sammen med KNM Otto Sverdrup, var det norske forskingsfartøyet H.U. Sverdrup II med på prosjektet. I alt var forskere fra sju land på plass i Nord-Norge for å studere hvalene. Om bord på KNM Otto Sverdrup ble spermhval nærmere studert. 

Nissen forteller at dette er studier de har gjort flere ganger med vitenskapelige grupper, blant annet på amerikanske jagere både på vest- og østkysten av USA.

– Det er veldig viktig at vi jobber med dette, fordi det er viktig informasjon for Marinen. Det hjelper oss som bruker sonar til å forstå effekten av den, og informerer oss om hvordan vi kan trene. Slik kan vi redusere påvirkningen sonar har på miljøet, sier Nissen og legger til at gjøres tilsvarende eksperimenter på sjøskilpadder og fisk.

Fester sugekopper til hvalene

I praksis fungerer studien slik at små sensorer med sugekopper festes til hvalene med en lang stang. Deretter samles data inn de neste 18 timene, før sugekoppene løsnes og kan hentes fra vannoverflaten.

For å begrense påvirkningen signalene har på hvalene, sendes sonaren ut i korte perioder. Samtidig unngås det å teste i de samme områdene.

– Vi vil da undersøke hvordan hvalen reagerer og beveger seg. Det vi har lært hittil er at det varierer fra hval til hval. Noen vil forlate og holde seg borte fra området i flere dager, mens andre knapt reagerer, forteller Jene Nissen.

Testresultatene fra hans tokt med KNM «Otto Sverdrup» i Nord-Norge vil foreligge en gang før jul.

– Å få utføre dette eksperimentet på et norsk fartøy har vært en fantastisk mulighet for oss. Nå vil vi, sammen med andre mariner, inkludert Norge, analysere informasjonen vi har innhentet for å finne ut mer om påvirkningen av sonarsignaler, sier Nissen.