Skal sende opp raketter i Andøy: – Vil gi lysfenomener på himmelen

I den nærmeste tida vil det sendes opp forskningsraketter fra Andøya. Det kan føre til lysfenomener på himmelen.

Slik så det ut på himmelen i april. Det var sist gang en lignende oppskyting skjedde.   Foto: Tom Larsen

Andøy

Tidligere i år førte en rakettoppskyting fra Andøya til telefonstorm til Vol og politiet og rykter om en invasjon fra rommet. Når er Andøya Space Center føre var og varsler media og politiet.

– Andøya Space Center vil om få dager starte nedtellinger på tre raketter. To av disse vil være fra vår base i Ny-Ålesund og en fra Andøya. Alle tre rakettene inngår i et stort rakettprogram som heter Grand Challenge – Cusp som alle har som felles vitenskapelig mål å undersøke og forstå fenomener i vår ionosfære og spesielt i området rundt det som kalles Cusp. De kjemiske stoffene lager lysende fenomen og spor på himmelen som kan være synlig for store deler av Nord-Norge, litt avhengig av hvor mørkt det er på oppskytingstidspunktet. Rent praktisk er det egentlig samme type kjemikalier man benytter i fyrverkeriraketter. Forskjellen er at man her benytter det på en praktisk måte for å måle turbulens i ionosfæren. Så høyt oppe i atmosfæren er det ingen lufttetthet som gjør det mulig å benytte vanlige instrumenter. Derfor benytter man optiske målemetoder. Ved å følge det lysende fenomenet med kamerastasjoner på bakken og fra fly fra ulike vinkler kan man i ettertid beregne vind og turbulens, opplyses det fra ASC.


Lysfenomen på himmelen natt til lørdag:

Nei, vi blir ikke invadert fra rommet. Det var bare rakettoppskyting fra Andøya Space Center.

De som trodde aliens var på tur inn for landing, kan bli glade eller skuffet.


Uvisst når

Oppskytingene vil foregå på dagtid i perioden 25. november til 12 desember 2019. Det er umulig å forutsi eksakt skytetidspunkt siden dette vil avhenge av at mange ulike forhold oppstår samtidig. Eksempelvis kan nevnes at man må ha rett nordlys på rett sted i forhold til rakettbanen, at «cusp’en» er på riktig sted, at man har klarvær for å gjøre optiske målinger fra bakken samt at vær og alle andre sikkerhetsmessige forhold tillater en oppskyting.

Cusp kan beskrives som en kløft i magnetfeltet som går ned mot de magnetiske polene og som danner et «åpen kanal» ut mot det ytre verdensrommet. Ut gjennom denne er det også en stor lekkasje av oksygen fra vår atmosfære. Ionosfæren er den øvre delen av vår atmosfære og det området hvor det oppstår nordlys. Når solstormene treffer Jorden, dannes det turbulens i ionosfæren. Det forstyrrer både navigasjon på jorda og radiosignaler, for eksempel mellom fly og bakkeinstallasjoner.

Rakettene som nå skal skytes opp fra Svalbard er utstyrt med en kombinasjon av vitenskapelige instrumenter og ampuller med kjemiske stoffer som antennes når de slippes ut i atmosfæren.


– Det var en praktisk anvendelse av fyrverkeri

– Det vi sendte opp var egentlig fyrverkeri, så du kan si det er en praktisk anvendelse av fyrverkeri, sier Kjell Bøen som er sjef for rakett og ballongavdelingen ved Andøya Space Center.



Ikke like spektakulært

Andøya Space Center gjorde tilsvarende oppskytinger i april i år. Det er færre ampuller som benyttes denne gangen samtidig som oppskytingene denne gang er på dagtid, slik at det nok ikke vil bli like spektakulært som under oppskytingene i april. Om det er klarvær under oppskytingene og tilstrekkelig mørkt vil man fra Andøya kunne se disse lysfenomenene ganske lavt på himmelen i nordvestlig retning. Fra Svalbard som har det mørkere enn fastlands Norge vil dette kunne sees i sørvestlig retning.


Se nattens rakettoppskyting

Oppskytingen av de to tretrinnsrakettene skjedde under perfekte forhold i Oksebåsen.