Kripos om årsaken til hyttebrannen: − Vi har flere hypoteser

ANDØY/VÅGAN (VG) – Vi vet hvor viktig det er at de pårørende får et svar på hva som skjedde, sier Kripos-leder om hyttebrannen i Andøy kommune.

Hytta brant helt ned til grunnen, og det er kun betongstolpene som hytta sto på som står igjen etter brannen.   Foto: Bjørn Inge Karlsen, VG

Andøy


Først jobbet kriminalteknikerne fra Kripos og politiet i Bodø med å finne de omkomne. Nå skal de finne årsaken til den tragiske hyttebrannen, hvor fire barn og en kvinne mistet livet.

Mandag formiddag fikk pressen bli med inn til brannåstedet, som ligger flere kilometer inn i en dal. VGs reporter på stedet forteller at det kun er betongstolpene som hytta var oppført på som står igjen av huset etter brannen.

I dagene fremover legger politiet grunnlaget for å finne ut av hva som skjedde da hytta i Kobbedalen tok fyr natt til lørdag. Hvor er arnestedet og hva var antennelseskilden? spør de seg.

– Man ønsker å finne ut av dødsårsaken, og eventuelt finne spor på de omkomne som kan fortelle oss hva som skjedde. Samtidig må kriminalteknikerne tenke brannetterforskning, sier seksjonssjef Håvard Haftor Arntzen i Kripos til VG.

Bildene fra åstedet viser en totalt nedbrent hytte, og etterforskningen vil ta lang tid, estimeres det.

– Skadene er så store, så dette vil ta tid, sier Arntzen.

– Har dere allerede en hypotese på hva som er brannårsaken?

– Ja, vi har flere hypoteser, men de kan jeg ikke si noe om nå.

– Noe av det vanskeligste

Seksjonssjefen forklarer følgende om hva kriminalteknikerne gjør når de kommer til et nedbrent åsted:

Først samler de inn spor fra rundt åstedet og dokumenterer det, før de begynner en såkalt grovrengjøring, hvor større bygningsdeler blir fjernet. Deretter starter man finryddingen.

– Da jobber man med murskje, og av og til med tannbørste for sikre sporene. Det er små spor som kan fortelle oss veldig mye. Under finryddingen sikrer vi spor som kan fortelle oss hva som har skjedd. Ofte må sporene tas med til laboratoriet på Kripos for videre undersøkelser, sier Arntzen.

Han beskriver brannetterforskning som arkeologisk, hardt og skittent arbeid.

– Brann er noe av det vanskeligste vi etterforsker, fordi sporene blir ødelagt av brannen, røyken og vannet som brannvesenet bruker. Det må legges et komplisert puslespill før man kan trekke noen konklusjoner, sier Arntzen.

Vil rekonstruere

Politiet prøver bestandig å rekonstruere åstedet – hvor målet er å sette ting sammen slik det så ut i det øyeblikket brannen startet. I praksis bygger de hytta opp igjen – med sikte på å få flest mulig svar om hva som skjedde.

– Det kan blir vanskelig i denne saken, ut fra de bildene jeg har sett.

Arntzen sier det er flere utfordringer med brannåstedet på Andøya.

– Det er en kjensgjerning at jo større brannskadene er, jo vanskeligere er det å finne ut hvor brannen startet og hva som var årsaken. Vi skal prøve så godt vi kan. Vi vet hvor viktig det er at de pårørende får et svar på hva som skjedde, sier Arntzen.

Branntomta kan fryse

Seksjonssjefen har jevnlig dialog med krimteknikerne som jobber på brannåstedet. De har lagt en plan – og vil i dagene fremover utnytte dagslyset til det fulle. De vil også fortsette å jobbe utover kveldstimene.

– Temperatur kan bli en utfordring. Det var meldt 10 minusgrader, men nå ser det ut til at det blir mildere, så det er bra. Hvis det blir skikkelig kaldt, kan brannåstedet fryse, noe som vil vanskeliggjøre etterforskningen, sier Arntzen.