Fra melk til fiskeolje i Risøyhamn

Etter 25 års stillstand, blir det igjen liv produksjonslokalene i det tidligere Meieriet. – Vi starter med produksjon av torskeleverolje, og med det kommer den «biokøkonomiske våren» til Risøyhamn også, sier Hildegunn og Tony Wahl i WPU. 

LIV: Wahl Prosess Utvikling blåser nytt liv i det gamle Meieret i Risøyhamn, nå når de starter produksjon av torskeleverolje. Daglig leder Tony Wahl er avbildet sammen med styreleder Hildegunn Wahl. (Foto: Mette-H. Berger Amundsen) 

TORSKELEVER: Tony og Hildegunn Wahl sammen med Bjørnar Sellevold ved siden av hydrolysetanken der Wahl Pross Utvikling sin skånsomme metode for torskeleverolje skal testes ut. (Foto: Mette-H. Berger Amundsen)  

Andøy

Wahl Prosess Utvikling (WPU) kjøpte det tidligere Meieriet i Risøyhamn i 2012.

– Vår forretningside er å utvinne og selge produkter basert på helt ferske biprodukter fra fisk og annen sjømat. Nå når skreisesongen starter, er vi klar til å ta imot torskelever. I første omgang skal vi produsere 15 tonn olje, men vi har tillatelse fra Fylkesmannen til å produsere 120 tonn, forklarer styreleder Hildegunn Wahl (41). 

Hun eier 51 prosent av aksjene i det familieeide selskapet, der faren Tony Wahl (75) som er daglig leder og gründer, eier de resterende 49 prosentene. 

– Gjennom vår patenterte produksjonsmetode (enerett), blir proteiner, olje og mineraler separert ut med en så høy kvalitet at produktene kan selges både til til næringsmiddelindustrien, og som kosttilskudd, forklarer Tony.

10 millioner i forarbeid

Han har bakgrunn som maskinsjef, og har kuldeteknisk erfaring som er brukt til blant annet prosjektering og bygging av innfrysingsanlegg for biprodukter til fiskeindustri. De ti siste årene har han via tre ulike selskaper jobbet med patenten som han selv har utviklet. Nortura har kjøpt patentene til bruk på proteiner fra kyllingavskjær, mens Wahl har lisensrettigheter til å bruke patentene på marint råstoff.

– Vi gjennomførte et pilotprosjekt på torsklever og –melke i Nortura sine lokaler i 2010 og 2011. De de sluttet sin virksomhet, fikk vi hjelp av Andøy kommune og næringssjef Bjørnar Sellevold til å etablere oss i Risøyhamn, forteller Tony. 

Han opplyser at de til sammen har investert 10 millioner kroner i forarbeid og i produksjonsanlegget i Risøyhamn. I tillegg kommer familiens egeninnsats. Hildegunn har de siste tre årene jobbet halv tid, og har ansvar for planlegging, koordinering av ressurser og oppgaver i FoU-prosjektet. Hun har også ansvaret for søknadsskriving for offentlig støtte, samt dialog med kommunen, forskere og marked.

FOU-prosjekt

– I første omgang skal vi gjennomføre et forsknings- og utviklingsprosjekt, der vi fremstiller høykvalitetsolje fra torskelever, der mest mulig av A-, D- og E-vitaminene er bevart i produktet. Dette er en videreføring og optimalisering av pilotprosjektet på Sortland i 2011 i et fullskala anlegg, forklarer Tony. 

Metoden kalles enzymatisk hydrolyse, og er en naturlig og skånsom biologisk spalting av proteiner og fett. 

– Årsaken til den høye oljekvaliteten vi oppnår ved bruk av vår patenterte hydrolysetank, er primært en kort og svært skånsom produksjonsprosess. Helt ferskt råstoff er også nødvendig. Dette gir en olje med lav oksidasjonsgrad og høy oksidasjonsstabilitet. Det betyr at den ikke harskner så lett og har en nøytral smak, påpeker Tony.

Hildegunn opplyser at et av verdens største omega-3 selskaper ønsker å kjøpe oljen som blir laget i FoU-prosjektet.

Bioøkonomisk vår

– Vår produksjon er basert på bioøkonomi. Det betyr at næringslivet spiller på lag med naturen og høster av naturens bioressurser på en bærekraftig måte. Alt blir utnyttet. Bioøkonomisk matproduksjon vil utnytte råvarene mer effektivt, noe som gjør oss bedre istand til å møte behovene til en befolkning i vekst, sier Hildegunn.  Forskningsrådet og Innovasjon Norge holdt konferanse «Den bioøkonomiske våren» om disse mulighetene i september i fjor, og fiskeriminister Elisabeth Aspaker har nylig uttalt at det skal være attraktivt å drive bioøkonomisk i Norge. 

– Vi har ikke helt den følelsen ennå, men dette er et spennende fagfelt, og vi ønsker å gi et lite bidrag på veien for at Norge skal komme dit, sier Hildegunn.

Samarbeidspartnere

Så langt har selskapet fått støtte fra MABIT (et næringsrettet FOU-program innen maritim bioteknologi i Nord-Norge), samt Skattefunn (Skattefradragsordning for selskaper som driver FOU). Prosjektet er et samarbeid med NOFIMA (Matforskningsinstituettet). 

Hun opplyser at selskapet ennå ikke har bestemt seg for om de etterhvert skal sette i gang med full produksjon i Risøyhamn, og/eller om anlegget skal fungere som et demonstrasjonsanlegg for andre som måtte ønske å kjøpe et tilsvarende anlegg. 

– Vår prosess kan bidra til økt ressursutnyttelse og verdiskapning av marint restråstoff, og det er slik sett riktig å la andre bedrifter ta i bruk samme teknologi, som har vært testet ut på flere typer marint restråstoff, sier Hildegunn.

Tony sier at planer videre vil legges etter at FoU-prosjektet er gjennomført. 

– Ved en eventuell produksjon i Risøyhamn trenger jeg tre stykker utenom meg. Det er snakk om en næringsmiddelteknolog, en tekniker, samt en elektriker, sier Tony. 

I tillegg kommer alt det andre som går på kommunikasjon, markedsføring og logistikk i forhold til innhenting av lever og videresalg etterpå. 

Næringssjef  Bjørnar Sellevold er veldig glad for etableringen i Risøyhamn. 

– De bidrar til ny kunnskap, og kommunens rolle i dette er å hjelpe WPU i å komme i kontakt med Innovasjon Norge og forskningsmiljøet som har samfunnsmidler til disposisjon for denne type utvikling. Det koster å lære opp folk i ny teknologi, sier Sellevold. 

Han opplyser at de nylig har hatt møte med Innovasjon Norge sentralt om prosjektet. 

Utslippstilltatelse

– Vi har fått utslippstillatelse på vaskevann fra leveren, samt prosessvannet etter produksjonen. Siden vi tar vare på alle bestanddelene i leveren, vil utslipp til kloakksystemet være vann, og slik sett miljøvennlig. Utslipp til luft er begrenset, siden vi i produksjonsprosessen bruker temperaturer på max 92˚C. Det vil derfor ikke bli mye damp, men den dampen som er, vil være i lukka rør og tanker, og vil til slutt gå gjennom en kondensert tank, avslutter Tony.

Familien bor på Valderøya utenfor Ålesund og i Oslo, der selskapet drives administrativt.