Ellingsen ville finansiere hotellet

For litt ett år og to uker siden sto Oddbjørn Toften foran politikerne i et ekstraordinært formannskapsmøte og forklarte at Blåbyen Hotell ikke ville bli bygget uten 30 millioner kroner fra kommunen. Politikerne trodde knapt nok det de hørte. De var blitt bløffet og ført bak lyset, mente noen av dem.

Toften som representerte styret i Blåbyen Invest, og dermed et 40-talls små og store investorer, slapp på mange måter katta ut av sekken.

– Kun en rik onkel kan berge hotellet nå, proklamerte han foran de forbløffede politikerne.

De aller færreste hadde troen på at kommunen ville gå inn med penger. Rådmannen vendte også tommelen ned. De politiske partiene fulgte etter den påfølgende måneden.

Kommunestyremøtet som ga det endelige avslaget ble nærmest som en formalitet. Blåbyen Hotell var gått fra en drøm til en skandale.

Håp

Men det var lenge håp for hotellet. Ett år etter forteller Geir Abel Ellingsen – som var daglig leder og en betydelig investor gjennom Ellingsen Invest AS, at selskapet var villig til å finansiere hotellet – uten hjelp fra kommunen. Men da måtte de andre større aksjonærene også være med.

– Det var aktuelt for oss å delta med enda mer kapital enn det som vi allerede hadde innbetalt og gitt garantier for. Men dessverre var det umulig for oss alene å sikre fullfinansieringa, sier han til SortlandsAvisa vel ett år etter.

Dette bekreftes av flere sentrale aktører. Minst én av dem ville også gravd dypere i lomma for å realisere Blåbyen Hotell.

De to store

Ellingsen Invest var sammen med Steiro Invest de to største aksjonærene i Blåbyen Invest – selskapet som skulle finansiere hotellet. De stilte med aksjekapital verdt åtte millioner kroner hver. Georg Ellingsen representerte Ellingsen Invest i styret. Brødrene Frank og Ivar Steiro satt for Steiro Invest.

Representert gjennom noen mindre aksjeposter satt Einar Mårstad som hadde investert 1,9 millioner kroner, Marius Steiro som hadde en aksjepost på 0,2 prosent, Finn Pedersen som hadde investert én million gjennom Persa Invest, samt Oddbjørn Toften som representerte SE-gruppen og Bulldozer Maskinlag som til sammen var inne med 2,2 millioner kroner.

De to største, Steiro og Ellingsen, hadde rent flertall med 53,3 prosent av aksjene. De andre hadde kommet til via emisjon, etter hvert som de øynet realisme i prosjektet.

Skulle det være mulig å realisere hotellprosjektet måtte de to største eierne være med og dra lasset.

Flere var villige

Vel ett år etter at skandalen var et faktum, sier altså Geir Abel Ellingsen at Ellingsen Invest var rede til å legge ekstra kapital på bordet for å realisere hotellet. Det var også Oddbjørn Toften som representerte interessene til Bulldozerlaget og SE-gruppen.

– Ja, det var aktuelt å være med på fullfinansieringen ut fra eierprosenten, sier Toften til SortlandsAvisa.

Dermed var minst to av de tre største aksjonærene villige til å dekke inn sin del av de millionene som manglet.

– Må dra lasset

Finn Pedersen bekrefter at det var ulike syn blant eierne når det kom til å bruke eller garantere ytterlige for hotellet.

– Det vanlige er at de store aksjonærene drar lasset. Hadde disse vært enige om å spytte inn mer kapital, ville det kanskje blitt en annen vurdering for de mindre aksjonærene, sier Finn Pedersen.

Situasjonen var slik at selskapet måtte ut for å hente kapital for å få bygget hotellet.

– I utgangspunktet så jeg ikke at prosjektet var basert på å hente eksterne aktører. Det så ut som om det jeg gikk inn i var fullfinansiert, sier Pedersen.

Han mener at hotellprosjektet fikk banesår etter at finanskrisa gjorde egenkapitalkravene til bankene vesentlig høyere.

– På-tryne-teater

Einar Mårstad satt en periode som styreleder i Blåbyen Invest. Han bekrefter at enkelte aksjonærer var villige til å spytte inn mer, men at Steiro Invest ikke ønsket å være med mer.

– Det sto på de to hovedaksjonærene. Den ene sa nei, og slik ble det, sier Mårstad.

Han mener at hotellplanen for alvor kom i problemer da Sparebank1 hevet egenkapitalkravet eller krevde ekstra garantier tilsvarende 20 millioner kroner.

– Dette var da Radisson skulle være kjeden som driftet hotellet. Da begynte vi å skalere ned hotellet for å minske egenkapitalkravet. Det var i denne prosessen jeg oppfatter at det avgjørende slaget sto. Det ble snakket om at de 20 millionene skulle dekkes inn, men Steiro valgte altså å si nei til å gå inn med ytterligere garantier, sier Mårstad, og utdyper:

– For alt vi vet var det en helt riktig avgjørelse. Det blir feil å utpeke noen til syndebukker. Kanskje det hadde blitt mer på-tryne-teater om hotellet hadde blitt realisert. Jeg kan i alle fall ikke si om det ene eller andre hadde vært riktig, det blir bare en øvelse i etterpåklokskap, sier Mårstad.

– Ville seg ikke

Steiro Invest sa seg villig til å fortsatt investere millioner i hotellprosjektet. Styreprepresentant Ivar Steiro har følgende kommentar til spørsmålet om de ville gå inn med ytterilgere garantier.

– Fullfinansiering blir et innholdsløst begrep i denne sammenheng, all den tid vi ikke fikk et finansieringstilbud i siste omgang. Kravet på ytterligere 20 mill som det refererer til, ligger flere år tilbake i tid. Hadde dette kommet på bordet i 2014 som et reelt tilbud, det vil si en egenkapital på cirka 80 millioner kroner, kunne man gjort et forsøk på å løse resten. Vi hadde helt klart stilt med det vi opprinnelig hadde garantert for. Hvorvidt vi hadde stilt opp med ytterligere er en hypotetisk problemstilling. Jeg synes i grunn vi hadde bidratt med mye i utgangspunktet, sier Steiro.

Etter den siste revideringen av prosjektet i 2014 hadde Blåbyen Invest forsøkt flere mulige veier for å få tilstrekkelig lønsomhet i prosjektet.

– Bygningsteknisk, effektivitet i drift, øvrige avtaleforhold, og så videre. Vi klarte rett og slett ikke å gjøre prosjektet godt nok for eksterne interessenter. Så enkelt, og så vanskelig er det, sier Steiro.

Ifølge Geir Abel Ellingsen blir det feil å peke på én enkelt aksjonær og si at den er årsak til at ting gikk skeis.

– Steiro gikk inn og garanterte for meget store beløp. Det blir feil å peke kun på én aktør i denne prosessen. Det var mange årsaker til at hotellet ikke ble realisert. Den viktigste er endringen fra bankens egenkapitalkrav, samt at det ble dyrere å bygge, sier Ellingsen.

Når det gjelder avtalen med kommunen, mener imidlertid Einar Mårstad at saken stiller seg annerledes.

– I styret garanterte vi overfor kommunen at vi skulle bygge hotellet. Når man har en klar avtale med kommunen, bør hovedaksjonærene stå sine forpliktelser ved lag, sier den tidligere styrelederen.

– Dårlig håndverk

Mårstad mener at dårlig håndverk i avtaleutformingen mellom kommunen og Blåbyen Invest gjorde prosjektet vanskelig å selge til eksterne investorer.

– De måtte jo grøsse over tanken på hvor mye leie det skulle betales til kommunen (2 millioner i året, red. anm.). Avtalen var ikke god for noen av partene, den var tvert imot dårlig, sier Mårstad.

Nå som Blåbyen Invest er konkurs, er også avtalen med kommunen opphevet.

– Dermed ligger forholdene egentlig bedre til rette for å bygge hotell. Hotelldøgnene i Nord-Norge stiger og vi ser en klar økning i turismen. Samtidig er tomta uten forpliktelser og kan selges slik også, sier Mårstad.

– Vi tok samfunnsansvar

Oddbjørn Toften mener det var riktig å starte hotellprosjektet.

Toften kom inn i prosjektet som representant for Bulldozer Maskinlag og SE-gruppen etter at hotellplanene var realisert. Han er ikke skremt fra å gå inn i lignende prosesser i framtida.

– Jeg tror fortsatt at det er viktig at det private næringsliv tar samfunnsansvar og engasjerer seg i prosjekter som er viktig for hele Vesterålen. Sammen blir vi sterker og kan være i stand til å løfte større prosjekter.

Toften synes ikke at politikerne og andre var for tøffe i sin kritikk etter at hotellplanene havarerte – etter at styret hadde garantert bygging.

– Da vi ikke greide å realisere vår del av prosjektet, mens Sortland kommune realiserte sin del, er saklig kritikk berettiget. De selskapene som gikk inn med kapital etter at prosjektet var etablert, for å ta samfunnsansvar, vil nok oppfatte kritikken som urettferdig, sier Toften.

– Har du lært noe av prosjektet?

– En vil alltid trekke lærdom av de prosjekter en deltar i. Spesielt prosjekter som ikke lykkes. I ettertid så skal en være sikker på at prosjekter en går inn i lar seg fullfinansiere.

– Tror du det blir bygget et nytt hotell på Sortland innen ti år?

– Håper og tror det. Det er både grunnlag og behov for ett Blåbyen Hotell på størrelse med det som var prosjektert. Alt avhenger av om der er noen som kan stille opp med privat kapital.

Sortland og Vesterålen er fortsatt ikke en del av hotellkjedenes satsingsområder, sier Toften.

Tror på nytt hotell

Geir Abel Ellingsen tror det bygges nytt hotell innen ti år på Sortland.

– Det skjer en meget positiv utvikling innen næringslivet og ikke minst reiselivet i Nord-Norge. Vesterålen er en av regionene med størst potensial i landsdelen, og et nytt hotell på Sortland vil være en motor for videre vekst og utvikling. Hotellet ville gitt enormt store positive ringvirkninger for Sortland og Vesterålen, sier Ellingsen.

– Har du trukket noen lærdommer av prosjektet?

– Ja. Drivkraften for alle oss som jobbet med hotellprosjektet var å skape vekst og utvikling for Sortland og Vesterålen. I ettertid ser jeg at idealismen kan ha bidratt til at vi ikke klarte å forutse eller sikre oss godt nok mot de uforutsette problemene som oppstod underveis i prosjektet.

– Er du skremt fra å begi deg ut på lignende oppgaver?

– Nei, men tar med meg lærdommene videre.

– Var det riktig å forsøke et slikt prosjekt?

– Ja. Spesielt utenom storbyene er det kjempeviktig med samarbeid mellom det offentlige og private for å få til store viktige nærings- og infrastrukturetableringer. På Sortland har vi lyktes med Blåbyhallen og Kulturfabrikken de seneste årene. Dessverre lyktes vi ikke med hotellet.

– Politikerne var knallharde i sin karakteristikk. De mente de var blitt ført bak lyset. Synes du det er en rettferdig karakteristikk?

– Når vi ikke lyktes med hotellprosjektet må vi tåle å motta kritikk

– Tror du det blir bygget et nytt hotell på Sortland de neste ti årene?

– Definitivt ja. Forholdene er minst like gode som før for å etablere et nytt hotell på Sortland. Men det krever betydelig privat kapital og ellers at det legges godt til rette for investeringa fra kommunen sin side.